Om integreringen ikke henger tritt med innvandringen, vil samfunnslimet være i spill.
Forslaget mitt om innvandringspause har skapt stor debatt. Jeg har foreslått å begrense familiegjenforening, ta imot null kvoteflyktninger og endre måten asylsøkere får beskyttelse på. Like mange vil få beskyttelse totalt, men færre av dem vil få beskyttelsen i Norge. Arbeidsinnvandringen skal fortsette som før.
Partikollega Kjetil Utne er uenig. Han mener forslaget om innvandringsstopp utelukkende baserer seg på to enkelthendelser. Den ene hvor en elev nektet å hilse på sin kvinnelige rektor, og den andre der en familie tok barnet sitt ut av skolen på grunn av kulturforskjeller.
Nei. Innvandringsstopp er dårlig Høyrepolitikk!
De to hendelsene er gode eksempler på sviktende integrering, men de er ikke avgjørende for mitt syn. Sakene er først og fremst eksempler på integreringsutfordringer.
Utne skriver videre, og flere med ham, at Oslo ikke er representativt for Norge. Integrering er uansett svaret.
Ingen er mot integrering. Land som Sverige, Frankrike, Norge og Storbritannia har brukt enorme summer, flere tiår og forskjellige regjeringer på å finne gode løsninger. Og til dels fungerer noen av dem. Men ingen har fasiten. Da ville vi jo ikke sett de utfordringene vi ser i flere land.
Utne blir derfor svar skyldig for hvilken politikk han skal innføre, som ikke er prøvd ut i Oslo, Norge eller i andre land. Det holder ikke å bare fastslå at vi skal integrere bedre. Det er alle enige i.
Oslos problemer kan være særegne. Hvor resten av landet ikke har tilsvarende utfordringer. Han bør i så fall stille seg spørsmålet om hvorfor det er slik. At landets hovedstad er dårligere på integrering enn resten av landet.
Ikke til forkleinelse for andre byer. Men det vil være overraskende om Trondheim, Tromsø eller Bergen er bedre enn Oslo, fordi de har større integreringskompetanse. I den grad de er bedre, handler det om at byer som Trondheim har større integreringsevne. Nettopp fordi de har tatt imot færre innvandrere. Og da er vi tilbake på det som er mitt poeng:
Integreringen må være førende for innvandringspolitikken. Alternativet er et økonomisk, kulturelt og geografisk utenforskap, dit jeg er redd for at vi er på veg i dag. Det er ikke til å leve med for samfunnet vårt.
Og spesielt for dem som mister muligheten til å få like muligheter som resten av oss i Norge. Det er de som betaler prisen.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.