Timingen for innstramminger i offentlighetsloven vil aldri være god, men den er spesielt dårlig nå.
De mange politikerskandalene denne sommeren er et svært godt argument for at offentlighetsloven slett ikke bør strammes inn, slik regjeringen foreslår. Forslaget vil gi mer hemmelighold. Det bør skrotes først som sist.
Det er sjelden vi har hørt begrepet «Håndbok for politisk ledelse» så mange ganger som de siste månedene. Boka inneholder regler for statsrådene i regjering. Pressen har avslørt flere tilfeller av regelbrudd og habilitetsrot. Solberg-saken er den hittil siste i rekken.
Nylig har vi sett at Statsministerens kontor har hindret innsyn i opplysninger som kan kaste lys over håndteringen av Erna Solbergs habilitet. Disse dokumentene er nemlig blitt karakterisert som «organinterne».
SMK hemmeligholder dokumenter om Finnes' aksjehandler
Et «organinternt» dokument kan unntas offentligheten. Dette er begrunnet med at byråkratiet skal få jobbe i fred. Unntaket fra offentlighetsloven gir rom for intern meningsbryting og midlertidige vurderinger, samtidig som det hindrer misforståelser utad. Ofte kan slike dokumenter likevel være oppført i åpne postlister.
Denne enkle registeringen av dokumentet gjør det mulig for presse og publikum å danne seg et bilde av hva byråkratene jobber med, selv om detaljene ikke er kjent. Men dagens regjering foreslår å fjerne «organinterne» dokumenter fra postliste-oversikten.
Hemmelighold er en dårlig idé
Forslaget er blitt møtt med sterk kritikk. Det er et lite prinsipielt forslag – som strider direkte mot intensjonene i offentlighetsloven. Pressen har vært tydelig i sin fordømmelse. Denne uka underskrev seks tidligere toppolitikere – fra både Ap, SV, Venstre og Frp – et brev som ber justisminister Emilie Enger Mehl om å skrote forslaget.
Vi mener Mehl bør følge oppfordringen. Timingen for innstramminger i offentlighetsloven vil aldri være god, men den er spesielt dårlig nå. Sommerens mange politikerskandaler viser at vi trenger mer åpenhet i forvaltningen, ikke mindre.