Silje Volden beskriver i fredagens Adressa den ekstrabelastning det er å måtte søke om økonomisk hjelp når familieøkonomien er for trang. Det er nettopp derfor vi trenger ordninger som ikke krever at man i detalj skal utlevere familiens økonomi. Silje forteller også om den betydningen idretten har som fristed og kilde til fellesskap for hennes barn. Fritidskortet som ble vedtatt av bystyret rett før jul, er et målrettet tiltak som skal sikre at flere skal kunne delta i fritidsaktiviteter. Fritidskortet skal verken være behovsprøvd eller belastende. Det vil fungere slik at alle i målgruppa vil få et økonomisk tilskudd uten å søke idrettslag, kulturskole eller kommune.
Fra høsten av vil nemlig alle ungdomsskoleelever i Trondheim få dekket 2000 kroner av kostnaden til selvvalgt organisert fritidsaktivitet. Det dekker cirka halvparten av treningsavgiften i de fleste klubbene, og vil være et betydelig bidrag til familieøkonomien for veldig mange familier. Dette kommer i tillegg til de moderasjonsordningene som allerede finnes.
Er idretten egentlig for alle?
Idretten bør være for alle, men det er utfordrende
Ordinær inntekt, men hodet så vidt over vannet
Fritidsaktivitetene er viktig for motivasjon og livskvalitet for mange barn og unge. Det styrker det sosiale fellesskapet, er viktige mestringsarenaer, gir kontakt med trygge voksne og avbrekk fra belastninger i hverdagen. Roy-Ivar Andreassen, styreleder i Buvik idrettslag, ber i mandagens avis hele samfunnet om å bidra for at idretten fortsatt skal være tilgjengelig for alle. Det er en oppfordring vi i KrF stiller oss helhjertet bak. De beste løsningene tror vi finnes der offentlig, privat og ideell sektor samarbeider om å nå felles mål. Fritidskortet som nå skal innføres i Trondheim er en del av svaret på hvordan offentlig sektor kan bidra til å gi barn og unge en meningsfylt hverdag og en god oppvekst.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!