Barn må ha «digital kompetanse» ropes det for å forsvare smarttelefonens plass i klasserommet. Men er det noen som vet hva det egentlig betyr?
En gang spilte jeg for et fotballag som rykka ned. Nedrykket innebar behov for evaluering og selvransakelse, vi skulle grave dypt etter svar på hvorfor det gikk som det gikk. Konklusjonen fra en unison spillergruppe var følgende: Trenerteamet hadde vært altfor resultatfokusert.
Det er noe smått ironisk med et nedrykkslag som har vært for opptatt av resultater, men poenget til spillerne var behovet for å vektlegge prestasjonsutvikling. Utvikling skulle føre til resultatene, ikke vice versa. For trenerne var tilbakemeldingen en tydelig marsjordre. De var endringsvillige og tok tak fra første stund: Nå skulle alt handle om utvikling. Spørsmålet var hvordan gå frem for å få til dette?
Alt var bedre føre var
Det skulle vise seg å være usedvanlig lett. Det var nemlig bare å si ordet utvikling til enhver tid. Ordet ble pakket inn i alle mulige slags settinger og setninger, og for den sportslige ledelsen virket det frigjørende å slippe alt maset om resultat. Utvikling var den nye vinen. Vant vi kamper var det utvikling, tapte vi kamper var det ikke utvikling. Så enkelt var det.
Treneren kunne brøle etter tap: «Dette er ikke utvikling, gutter!», og alle var skjønt enige om det. Ingen var i tvil. Vi holdt på med utvikling, det gjennomsyra alt vi gjorde, og for spillerne var reglene tydelige:
Spilte du godt var du for utvikling, spilte du dårlig var du mot.
Hvem ville vel være mot utvikling?
Antagelig synes du jeg har skrevet ordet utvikling litt vel ofte, men da vet du hvordan vi hadde det i den garderoben. Ordet ble nemlig dytta inn i hver bidige setning i den tro at bare du sa det mange nok ganger, så ville det skje. Og tro kan som kjent utvikle både fjell og fotballag.
Jeg har tenkt på dette magiske ordet «utvikling». Og alle andre ord vi klamrer oss til i håp om at bare vi sier det nok, så blir det virkelighet. Litt som klimavennlig oljeutvinning. Eller digital kompetanse, det nye trylleordet i norsk offentlighet.
I alle fall om vi skal tro kritikken som har kommet mot de nye nasjonale anbefalingene for mobilbruk i skolen. For hvordan skal barn og ungdom utvikle digital kompetanse om de ikke har telefonen tilgjengelig til enhver tid?
I NRK-prosjektet «Avlogga» møtte vi lege og psykiater Anders Hansen i Stockholm for et par uker siden. Han er mannen bak boka «Skjermhjernen» og SVT-serien «Din hjärna», og han mener det er galskap at vi har sluppet smarttelefonene inn i klasserommet. Men de som er mot regulering hevder vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å fjerne dem igjen. «De må lære å regulere seg selv.» Det samme argumentet brukes flittig også i Sverige, ifølge Hansen.
Og så fortalte han ei historie om Max Tegmark, svensk fysiker ved MIT i Boston og forsker på KI. Tegmark måtte skru av wifi og legge vekk smarttelefonen for å være i stand til å skrive sin forrige bok. En av verdens fremste fysikere, der altså. Ekspert på KI. Det finnes til og med de som hevder at han har såkalt «digital kompetanse». Likevel ender også han opp i sofakroken mens tommelen skroller i vei gjennom endeløse feeds, med mindre han fysisk fjerner seg fra teknologien.
Mobiltelefonen må ut av skolen nå
Men her i Norge finnes det folk som mener at 12-13-åringer skal lære seg å håndtere verdens mest sofistikerte adferdsteknologi mens den ligger i lomma. De samme folka beskylder de som stiller spørsmål ved smarttelefonen og sosiale mediers rolle i barns liv for moralsk panikk. Samtidig tror de alt går åt skogen med barnas digitale kompetanse, om de ikke får skrolle på Tiktok i norsktimen.
De sier «utvikle digital kompetanse» på akkurat samme måte som ordet «utvikling» ble sagt i den garderoben jeg satt i. Argumentene fremføres som om framtiden er et sted vi bare ankommer. At vi må venne oss til den nye tiden. Den nye tiden der barn bruker sju timer om dagen på skjerm. Eller 100 døgn i året. Eller 300 arbeidsdager. Halvparten av sin våkne tid. Halvparten av barndommen.
Men tør du stille spørsmålet om det er dette vi vil for våre barn, da vet du hva kritikerne vil si:
Si meg, er du for eller mot utvikling?
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!