Russefeiring. Ordet vekker sannsynligvis både irritasjon og glede. Noen synes det er meningsløst tull, og noen heier på, og unner ungdommen å feire.

Markeringer og overgangsritualer har alltid vært en del av de fleste kulturer, og mange har vel selv opplevd gleden av å være del av et fellesskap som feirer eller markerer en avslutning eller en begynnelse på noe. Eller det motsatte.

Å ta vare på, og legge til rette for inkluderende og åpne markeringer er viktig. Grupperinger etableres tidlig da mange, naturlig nok, er redde for å bli stående utenfor. De har gjennom pandemien vært delt opp i små grupper, og i lange perioder ikke fått mulighet til å være sammen, og bli kjent på tvers.

Russen er uønsket i byens parker, på restauranter, på utesteder og i skogen (heldigvis vil jeg si, at de ikke fester langt fra folk og tilsyn, og kan risikere å bli gjenglemt bak en busk i hjelpeløs tilstand).

Men hvor skal de være?

Skolene rapporterer at det er en stadig økning i ekskludering og utestenging, og det etableres grupper tidligere og tidligere, noe som går utover det sosiale miljøet på skolene.

Når de ikke får være ute i offentligheten blir det arrangert lukkede fester, og det er åpenbare grunner at ikke «alle» kan få komme når det er fest i privat hjem.

I tillegg får kommersielle krefter styre mye, og det er dyre arrangementer som tilbys, som ikke alle har råd til å delta på. Og det er heller ikke billetter til alle.

Thora Storm VGS arrangerte i desember et åpent møte om russefeiringen, hvor de hadde invitert blant annet sosiolog Marius Vigen fra NTNU som har forsket på russefeiring og overgangsritualer, og det var et veldig interessant og nyansert foredrag. Han fortalt blant annet at russebussene på Østlandet oppsto nettopp på grunn av at de var uønsket på utesteder. Ungdommene vil ønske å samles seg, men når det blir vanskelig å få være både her og der, fører det fort til uønskede løsninger. Før ble også dåp arrangert på skolene, og alle fikk delta på nøytral grunn, men nå er det krav om at det skal være alkoholfritt, og russen med sine tradisjoner velger andre steder, og da i sine lukkede grupper. Om dette kunne ses gjennom fingrene på ville det sannsynligvis også styrket skolefellesskapet.

En kan jo ikke unngå at det arrangeres private fester, men om kommunen kunne legge til rette for at Trondheimsrussen fikk samles på Marinen, festningsområdet og lignende noen dager i mai måned, ville det sannsynligvis vært et kjærkomment tilbud som ville latt alle som ønsket det få komme. Så kan det diskuteres hvilke rammer som skal settes for noe slikt.

Studentene får fylle alle byens parker, og politiet ser gjennom fingeren på at det nytes alkohol på offentlig sted så lenge det går noenlunde rolig for seg. Russen hadde også hatt godt av å få en slik forståelse.

Det var tidligere et sikkert vårtegn at russen samlet seg på Marinen. Håper kommunen kan se at dette er et godt, fint, trygt og forsvarlig tiltak for å inkludere og ta vare på russen. Respektere ungdommen og gi de en sjanse til å vise at de kan ta hensyn til byens borgere og områder. Å se verdien av at de føler seg inkludert i byen sin og legge til rette for at de kan få feire sammen, og at de som vil kan komme, helt gratis.

Det tar tid å vedta tiltak, men håper kommunen kan vurdere dette særskilt så årets russ kan få en inkluderende feiring.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!