Ny barnehagelov løser ikke i seg selv utfordringene i barnehagesektoren.

Barnehagestyrere er bekymret for lav bemanning. Tidsvis er det så få folk på jobb at de mener det er uforsvarlig å ha barn i barnehagen, viser en ny undersøkelse. Lovbruddene går særlig utover de minste barna. Regjeringens nye barnehagelov, som skal gi kommunene mer makt til å styre tilbudet, løser ikke alle problemer.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet er alt annet enn nøktern når han beskriver funnene i en ny undersøkelse blant barnehagestyrere: – Helt krise for barna, sier han til Utdanningsnytt. Over 1200 barnehagestyrere fra kommunale og private barnehager har svart. Over en tredel sier at bemanningen er nokså dårlig eller svært dårlig. For lite folk på jobb, betyr at de ikke kan gi alle barn det pedagogiske opplegget de trenger eller har krav på, at de må avlyse planlagte aktiviteter, redusere åpningstiden eller stenge avdelinger. En del steder er det så få barnehagelærere at de bryter barnehageloven og ikke oppfyller krav i rammeplanen. Ille er det at over hundre ledere svarer at bemanningen er så lav at det noen ganger er utrygt eller uforsvarlig for barna å være i barnehagen.

Arbeidspress, høyt sykefravær og lovbrudd er ikke noe nytt. En ny barnehagelov, som regjeringen sendte ut på høring torsdag, kan forhåpentligvis avhjelpe en vanskelig situasjon. Et hovedpoeng i lovforslaget er at kommunene skal få mer makt til å styre tilbudet og finansieringen. Kommunene skal kunne bestemme finansiering til bestemte barnehager, åpningstider, foreldrebetaling, makspris, kostpris, bemanning og kompetanse. Det høres bra ut, men frykten er at framfor å bruke de pengene som trengs for å sikre et godt tilbud, vil kommunene spare penger ved å strupe foreldrenes valgfrihet.

I prinsippet støtter vi mer kommunalt selvstyre. Men det i seg selv løser ikke utfordringene sektoren står overfor. Svaret er like enkelt som det er dyrt: Flere ansatte på jobb. Når resten av offentlig sektor også skriker etter arbeidskraft, blir det ingen enkel oppgave å løse. Men prioriterer vi ikke de minste barna, vil vi uansett måtte betale en høy pris senere.