Kunstig intelligens kan bli et fantastisk verktøy. Men det er også et problematisk hjelpemiddel som kan gjøre oss dummere.

Katja Benneche Osvold, norsklærer i videregående skole, skrev nylig et debattinnlegg i Aftenposten som peker på et stort problem: En rekke elever i videregående skole lar kunstig intelligens (KI) skrive oppgaver for dem. Det fører til at de lærer mindre.

Derfor er det bra at Høyre nå tar til orde for nasjonale retningslinjer for bruk av KI i skolen. De la mandag fram ei liste med nesten 40 tiltak som de mener vil bidra til god og framtidsrettet bruk av KI på ulike områder.

Samtidig er Utdanningsdirektoratet i gang med flere prosjekt som skal gi lærerne bedre innsikt i KI. Regjeringen har også satt av over en milliard kroner til forskning på KI og digital teknologi de neste åra.

Inntrykket vårt er likevel at skolen ligger bak utviklingen. Elevene kan ofte ha bedre innsikt i de teknologiske mulighetene enn lærerne, og foreløpig finnes det ikke noe verktøy som kan avsløre om elever bruker samtaleroboter som Chat GPT til å skrive oppgaver.

Utviklingen av ny teknologi skjer ofte så fort at det blir vanskelig å styre den. Arbeidet regjeringen har satt i gang, haster. De må også sørge for at lærerne får oppdatert kunnskap og retningslinjer. Lærerne må ikke bli stående alene på et område der utviklingen skjer lynraskt.

USAs president Joe Biden har nylig innført en rekke regler som skal kontrollere utviklingen. Han mener offentlige myndigheter var altfor sent ute med å kontrollere sosiale medier og at vi ikke må gjenta den samme feilen.

I EU foregår nå de siste forhandlingene om en omfattende lov som skal regulere KI. Norge må også være på offensiven og sørge for at vi får regler som er tilpasset forholdene her.

I arbeidet med slike retningslinjer i skolen er det lurt å lytte til lærere som Osvold. Hun mener utviklingen er en katastrofe. Den som overlater tenking og skriving til en maskin, får en mye dårligere evne til å tenke, argumentere og skrive selv.