Først flyttet jeg inn i huset ved parken i Brubakken.

I starten så jeg på parken som min egen store hage. Jeg hadde private grillfester og mye moro. Det tok et par år før jeg måtte tenke annerledes.

Jeg og noen venner og kolleger fant ut at den parken kunne egne seg som en teaterscene. Men det var en gjengrodd villmark av en park. Mye måte ryddes opp. Det gjorde vi. Uten noen hjelp, det var på pur vilje og faenskap. Ren, vill entusiasme og dugnad. For vi ville spille Shakespeare der!

Kommunen visste ikke at de eide det, eller vi kanskje minte dem på det, den sommeren. Det sto kø av publikum fra passasjen inn til parken i Brubakken 10, og køen var langt utpå Bybroen. Vi skulle spille «En midtsommernattsdrøm».

Det var så mange som ikke kom inn, så vi måtte spille det på nytt sommeren etter.

Vi har holdt på nå i over 12 år. Etter hvert som kommunen oppdaget at det var en park der, og oppkalte parken etter Rabarbrateateret, har parken blitt hetende Rabarbraparken. Det er Trondheim kommune som har begynt å bruke det navnet, både i formelle papirer men også laget et flott skilt til inngangspartiet!

Trondheim kommune har også funnet at parken kan ha stor verdi utenom de perioder Rabarbrateateret spiller teater.

Kommunen hadde et prosjekt som het «Barn i by». Der var parken pekt ut som et av områdene de skulle satse på. Det skulle bli en park for barn, som det en gang har vært – men gjengrodd og glemt.

Kommunen tilrettela for en ny lekeplass. Som ble veldig populært! Jeg våkner opp til barnelatter hver dag. En glede!

Men nå skal de lage en søppelplass i inngangspartiet.

Vær så snill – mennesker med fornuft.

La Rabarbraparken være en kulturpark og en lekeplass for barn.

Ikke la barna leke blant søppel. Ikke la publikum sitte blant søppel.

Jeg har jo satt opp «Mens vi venter på Godot» for noen år siden på Festningen, og la hele handlingen rundt og på en søppelhaug. Men det var jo et kunstnerisk valg.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!