Bare ja betyr ja. Det må gjenspeiles i loven.
Hver femte norske kvinne har opplevd å bli voldtatt, viser en ny undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress. Et bedre lovverk, med tydeligere krav til samtykke, vil være ett av mange nødvendige steg i kampen mot seksuell vold.
Justisministeren lover samtykkelov etter sjokkrapport om voldtekt
Under halvparten av dem som oppgir å ha blitt voldtatt, har snakket med helsepersonell om dette, ifølge undersøkelsen. At politi og rettsvesen i liten grad er involvert, kan skyldes at mange opplever det som nytteløst å anmelde voldtekt. Svært mange saker blir henlagt – og få blir domfelt.
Dermed oppstår store mørketall. 4299 personer er intervjuet i undersøkelsen. Særlig i aldersgruppen 18-29 år er økningen blant dem som oppgir å være utsatt for voldtekt stor – fra 8 prosent i 2014 til 19 prosent i år. Kvinner og jenter rammes oftere enn menn og gutter.
Mehl med nytt voldtektsutvalg: – Vi må ikke gi opp kampen
Økningen kan handle om at flere har fått en sterkere bevissthet om voldtekt og overgrep. Det er bra, men gjør det ikke mindre viktig for politikerne å ta affære. Å bli utsatt for overgrep kan gi svært alvorlige helseplager som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse. Vi står overfor et betydelig samfunnsproblem.
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) lover nå å legge fram en såkalt samtykkelov, altså en lovendring. Det blir viktig at denne endringen tydelig slår fast at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. Men Straffelovrådets forslag til lovendring som allerede er på høring, er etter vår mening ikke tydelig nok. Her blir samtykke redusert til fravær av motvilje i ord eller handling.
Nesten en av fire norske kvinner har opplevd voldtekt i løpet av livet
Flere ofre forteller at kroppen «frøs» under overgrepet. Andre forholdt seg passive i frykt for større skade. Derfor må samtykke forstås som en faktisk bekreftelse på frivillig deltakelse. Som Amnesty International formulerer det: Bare ja betyr ja. Dette må gjenspeiles i loven.