Fremtidens bærekraftige aktivitet på jorden er avhengig av vår aktivitet i rommet. Mange vet ikke at Norge allerede er en viktig romnasjon. Nå tar vi store steg for å bli enda viktigere.
Se for dere Nord-Norge om vinteren: nordlyset bølger grønt over himmelen. Det får folk fra hele verden til å flokke til nord. Se for dere et annet bilde: en rakettoppskyting, der noen av de kraftigste maskinene mennesker kan lage løfter seg, som en omvendt vulkan, og setter fart mot rommet.
Nå kan disse to bildene bli ett. På Andøya har Norge skutt opp små, vitenskapelige raketter i 60 år. Der bygges det som skal bli base for de første store rakett-oppskytingene på europeisk jord.
Det handler om hvordan fremtidens næringsmuligheter ser ut her i landet. Det handler om å ta konsekvensene av at veldig mye av det vi skal få til – med et grønnere, smartere og sikrere samfunn; en mer bærekraftig økonomi med flere bein å stå på – det handler om å hevde seg i rommet.
Kommunikasjon, navigasjon og presisjon i styringssystemene våre - for alle typer infrastruktur, for industriproduksjon, og ikke minst overvåkning av hav og land, forvaltning av naturen og strategisk sikkerhet – alt dette og mer til, avhenger av teknologers blikk mot himmelen.
En stor ny næring vil kunne bygges ved å selv være til stede der oppe: alt fra nedstrømstjenester, til hard-ware og satellitter – ja selv raketter – til infrastrukturen på bakken.
Det siste handler om å ta i bruk det kanskje minst kjente, store fortrinnet vi har. Skal du skyte opp ting i atmosfæren, kan det ikke gjøres hvor som helst. Det er ganske få steder det kan skje, om forholdene skal være optimale. For det første skal det helst være hav under rakettenes bane. For det andre bør det være plass langt mot nord når satellitter skal i bane til polare eller solsynkrone baner. Skal det skytes opp satellitter fra Europa, er det disse banene som gjelder. For Norge er satellitter i polare baner en nøkkel til mange av de behovene vi har, og de nye mulighetene som åpnes for.
Oppskyting i Europa har ennå ikke skjedd. Men det kommer til å skje. Vi håper og tror at første gang blir på Andøya.
På Andøya er forholdene optimale. Andøyas naturlige fortrinn har blitt forsterket med infrastruktur og et fagmiljø som er så bra, at NASA sverger til å bruke Andøya til mye av sin virksomhet med vitenskapelige raketter. Så bra at en rekke europeiske land er med i samarbeid med Andøya som base.
En halvtimes kjøretur sørover, fra det eksisterende anlegget ved Andenes, til Nordmela, er arbeidet i gang med det som kan bli Europas viktigste romhavn, Andøya Spaceport. Det vil si en «flyplass» for oppskyting av raketter mange, mange ganger større enn de vitenskapelige rakettene. Raketter på 30 meter og 100 tonn, som kan løfte satellitter opptil halvannet tonn til sin polare bane.
Dette har vært drømt om lenge. Nå skjer det. Det tyske selskapet Isar Aerospace har bygget en egen rakett og valgt Andøya som stedet å skyte den opp. Andøya Spaceport bygger en skreddersydd oppskytingsrampe til raketten. Det forklarer forretningsmodellen her: Romhavnen bygger infrastrukturen på bakken og står for alle systemene som gjør dette trygt. Isar står for raketten. Andre står for satellittene. Og andre igjen vil selge nedstrøms-tjenestene, som for eksempel kommunikasjon.
Selfiesatellitt fra Trondheim skytes ut i rommet onsdag
Her ser vi den nye romøkonomien. For Norges del er det to perspektiver som veves sammen: Norge som romnasjon, med en unik base i Europa, og Norsk romindustri, som leverandør i mange andre ledd i verdikjeden. Ta for eksempel Orbit NTNU, en studentorganisasjon hvor studenter har bygget en satellitt, Framsat-1. Satellitten skal være med som passasjer om bord i bæreraketten på den første testoppskytingen til Isar Aerospace. Dette blir første gang man forsøker å løfte en helnorsk satellitt ut i bane fra norsk jord.
Romindustrien blir en av de store vekstindustriene i verden fremover. Med det som skjer på Andøya, melder vi oss ikke bare på i kappløpet om å sende satellitter opp fra europeisk jord, men om å bli en viktig utvikler av rommet som arena for morgendagens teknologi og smarte løsninger på landjorda.
Tenk dere når første oppskyting av en stor rakett fra europeisk jord finner sted, etter planen allerede rundt årsskiftet. Da er det mange som vil være der.
Men husk på dette: å skyte opp en rakett er utrolig vanskelig. Det er en grunn til at Elon Musk sa – før hans Starship nylig ble skutt opp og eksploderte – ikke forvent suksess. For dette er faktisk rocket science. Det viktige er ikke om oppskytingen skjer på Andøya i år eller neste år, eller om den første testoppskytningen skjer uten feilsteg.
Det viktige er at Andøya er arena for rocket science på norsk jord. Det i seg selv er en stor suksess. Og begynnelsen på et nytt kapittel.
Inga Strümke feier alle andre forfattere av banen
167 millioner kroner til Andøya i revidert nasjonalbudsjett