«Bystyret i Trondheim skal i morgen behandle KPA. Hva KPA betyr, vet egentlig ingen bortsett fra politikknerder. Men vi andre kan prøve å forstå det ved å tenke over at det kommer til å bli kjørt ganske mange lastebillass med byggevarer gjennom byen fremover. Det setter ting litt i perspektiv.»
Dette er et avsnitt man neppe kommer til å lese i Adresseavisen. Denne merkelige lokalavisa for Trondheim og fylket rundt. Avisa som forutsetter at leserne kjenner alle gatenavn i Trondheim, er på fornavn med alle politikere og som tidvis opptrer som klubbavis for fotballaget her i byen.
Norges dyreste benk?
Juks og fanteri er ikke veien å gå
Utbyggingen av Valentinlyst borettslag – en skandale
Derfor er det jo forfriskende med en sak fra NTNU som ikke omhandler rektorer som trekker seg, gasslekkasjer fra kjemiblokkene eller fulle studenter i badekar. Morten Antonsen har skrevet en god sak om datamuseet i Realfagsbygget, men i bildeteksten kommer journalisters stolthet over å ikke gidde å forstå teknologi til syne: «Hvor mye er 6,2 petaflops? Det er et tall som trolig bare datanerder forstår.».
Er dette egentlig så vanskelig? Flops er «flyttallsoperasjoner pr. sekund». Vi kan litt forenklet tenke på det som multiplikasjon (gangestykke) eller en addisjon (puss). Peta er 1 000 000 000 000 000 (én billiard), så en maskin med 6,2 petaflops kan altså utføre 6 200 000 000 000 000 (6,2 billiarder) enkle regneoperasjoner pr. sekund. Sett dette i perspektiv ved å se hvor mange enkle regneoperasjoner et menneske gjør i sekundet. Var det så vanskelig?
Må journalister, hver gang det er snakk om noe annet enn økonomi, politikk eller sport, gå inn i en «jeg skjønner ikke dette her og er stolt av det»-modus?
Teknologi er ikke alt her i verden. Men mye av det vi omgir oss med her i verden, er faktisk teknologi. Og det er sannsynligvis viktigere å forstå enn offsideregler og gatenavn i Trondheim. Og jeg vil anta at mange av Adresseavisens lesere bor i teknologihovedstaden Trondheim og er vel skikket til å forstå begrepet petaflops.
Og sånn helt til slutt. «Datanerd»? Virkelig? Det var det kult å kalle de som forsto hvordan teknologien fungerte bedre enn deg, i skolegården tidlig 2000. Nå er det datanerdene som styrer AI-logaritmene som bestemmer om Adresseavisen får reklamepenger. Så kom igjen, vis oss litt respekt. Klarer dere det, kjære bladfyker?
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!