Barn og unge får ikke psykisk helsehjelp i tide. Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse inneholder mye bra, men er for puslete.
9. juni la helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) fram regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse. Målet er blant annet å redusere ventetidene. For barn og unge skal den gjennomsnittlige ventetiden på sikt være lavere enn 35 dager.
I vår var ventetidene for barn og unge ved St. Olavs hospital over 60 dager. Pågangen ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) er 40 prosent høyere enn før pandemien. I tillegg har innføringen av Helseplattformen ført til betydelig merarbeid.
Lang ventetid ved St. Olav: – Mange blir fortvila når de har et barn som ikke får hjelp
På grunn av ekstrakostnadene i forbindelse med det nye journalsystemet valgte styret ved St. Olav i mai å nok engang utsette etableringen av Senter for psykisk helse. Bygget, som egentlig skulle vært på plass da St. Olav ble bygd, kan nå i beste fall stå ferdig i 2030.
Kombinasjonen av økt etterspørsel etter pandemien, problemer med innføringen av Helseplattformen og mange års nedprioritering av psykisk helsehjelp har ført til en alarmerende situasjon for barn og unge med psykiske lidelser i vår region.
St. Olav utsetter satsing på psykisk helse: - Vi er lei oss
To av tre psykiske lidelser starter før midten av tenårene, tre av fire før 25-årsalderen. Derfor er tidlig innsats svært viktig for denne pasientgruppen, både av hensyn til den enkeltes livskvalitet og for samfunnet. Av de unge som er uføretrygdet, er to av tre trygdet på grunn av psykisk lidelse.
Regjeringen legger opp til å styrke både det psykiske helsevernet og forebygging av psykisk sykdom. Regjeringen setter av tre milliarder kroner fordelt over ti år til opptrappingsplanen.
Igjen blir psykisk helse nedprioritert
Psykologforeningen mener regjeringen treffer planken med gode intensjoner, men at den ikke tar sats. Verken tiltakene eller finansieringen er tilstrekkelig for å nå målene i planen, hevder foreningen.
Mer enn 20 prosent av Norges totale helseutgifter er knyttet til behandling av psykiske lidelser. Det tilsier en langt kraftigere investering i psykisk helse enn det regjeringen legger opp til i sin plan.