Tetthet av lokalsamfunn, størrelse på parker, lokalisering av skoler og butikker, og plassering av veier virker sterkt inn på folks fysiske og psykiske helse.
Når politikere og byplanleggere nok en gang skal diskutere boligutbygging i grønne lunger og næringsvirksomhet på matjord, er det betimelig å spørre om grunnlaget for slike avgjørelser: Har de tilstrekkelig kunnskap om helsefremming, og bruker de fakta om kraften som ligger i grønne omgivelser?
Lista er nemlig lang over alt natur og grøntområder gir oss av god helse. Puls, blodtrykk og stress reduseres. Risikoen for angst og depresjon minker. Ifølge den tyske psykiateren Andreas Meyer-Lindenberg er faren for å utvikle schizofreni nesten dobbel så høy for personer som vokser opp i en by enn de som vokser opp i landlige omgivelser. Immunforsvaret styrkes. Følelse av mestring og kontroll over kroppen øker.
Livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- kar-sykdommer avtar ved mild fysisk aktivitet i skog eller i en park. Det er også svært lite som skal til for å gi helsemessige utslag. En tjue minutters spasertur i parken, viser at stressnivået på personer går ned. Sykehuspasienter som ligger ved et vindu med utsikt til trær og grønt, frisker raskere til og har færre komplikasjoner enn medpasienter som har blitt operert for det samme, men har vindusutsikt mot betong og asfalt. Fanger med cellevindu mot natur benytter sosialtjenesten i mindre grad enn medfanger med glugge mot en bakgård.
Forskere ved amerikanske University of Ilinois kan til og med vise at vold og kriminalitet går ned i områder med grøntarealer rundt blokkene. Hvorfor? Fordi folk trekker ut. Et sted med trær skaper utemiljø. Naboene bruker mer tid på å snakke med hverandre. Grønne områder ser ut til å gi folk følelse av sosial trygghet, og dermed reduseres aggresjon og nivå av uro i området.
Vår egen filosof og forkjemper for dypøkologi, Arne Næss, mente det var et instinktivt bånd mellom menneske og natur, og at naturen aktiverer en form for selvhelbredelse i oss. Flere biologer og zoologer støtter et slikt syn. Forhistorien vår som jegere og sankere lever videre i sanseapparatet vårt. Lever vi på tvers av naturen, skapes det grobunn for fremmedgjøring og dårlig helse.
Men hva skjer i Trondheim og i andre norske byer? Fraflytting fra landsbygd og distrikt øker. I 2050 spås det at tre fjerdedeler av verdens befolkning vil bo i byer. Det blir stadig flere folk på mindre plass, og det er grøntområdene i særdeleshet som får lide. Matjord viker for næringsutbygging. Grønne hager forsvinner til fordel for fortetting. Natur raseres og må vike for større og bredere veier. Idrettsanlegg flytter inn i skog og mark med maskinelt utstyr, snøkanoner og brede løyper. Urørt natur forsvinner i et jafs, og stillhet må vike for støy.
Helt konkret ser vi en mangel på grønne områder i Trondheim sentrum. Stadig flere små «hull» fylles med brostein og trekasser med spinkel beplantning. Torget er ganske så nakent. Lilletorget utenfor K.U.K ble nylig steinlagt. Tordenskjoldsparken består av hvit sand.
Trondheimspolitikerne sitter nå med forslag til den nye kommuneplanens arealdel foran seg på bordet. Det er gjort uomtvistelige funn på hvordan planleggingsprosesser påvirker folkehelsa. Tetthet av lokalsamfunn, størrelse på parker, lokalisering av skoler og butikker, og plassering av veier, alt dette virker sterkt inn på folks fysiske og psykiske helse.
Når byene skal bli leveområdet for stadig flere mennesker, må det tenkes nytt. Naturen må flyttes inn i bysentrene. Trær, vann, gress og planter må inn i små og store grøntområder for lett å kunne nås av både barn og voksne. Løkker og små skogholt nær bolig - og blokkbebyggelse, må ivaretas med tanke på både småbarnsfamilier og eldre. Å leve nær natur ser for eksempel ut til å fungere som en buffer mot stress for barn i byen. Kanskje kan utbyggingsarealer halveres slik at boliger og næringsliv får en halvpart, mens resterende settes av til grøntområder eller bevart matjord? Inneklemte grønne tomter i et boligområde, bør kanskje forbli grønne, og beplantes og tilrettelegges for bruk?
Mange trener i dag, og mange er flinke å gå tur i marka. Men de daglige turene er enda viktigere og er ikke knyttet til hvilket sosialt lag en tilhører. Alle går, langt fra alle trener. Om det skapes nabolag med gåavstand til butikker og tilgang til parker, kan man snakke om et urbant friluftsliv.
Muligens må også natur inn i selve designet av boligområder slik at bygninger kan forbinde menneske og natur. Arkitekter og byplanleggere vil måtte utvikle kvaliteter som komfort, beskyttelse og en følelse av å høre hjemme – i tillegg til å tenke funksjonalitet og visualitet.
Private aktører vil alltid ha penger og inntjening forrest i pannebrasken, men folkehelse må prioriteres foran penger og inntjening. Forsker Helena Nordh ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, sier til Forskning.no at problemet ligger først og fremst hos politikerne: «Det er de som bestemmer om en utbygger skal få bygge ut enda noen leiligheter, eller om en park skal prioriteres».
Klarere kan det ikke sies.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Jeg flytter ikke jord for moro skyld!
Et flott bygg som må brukes
– Trondheim er i ferd med å bli en enorm forstadsby