20-25 prosent av alle studenter kan ha funksjonsnedsettelser som kan by på utfordringer i studieløpet.

I disse dager starter et nytt semester ved mange høgskoler og universiteter. Det å bli student representerer for de fleste en viktig overgang til voksenlivet. Man har valgt en faglig retning – som forhåpentligvis vil føre frem til et interessant arbeidsliv om noen år. Mange har flyttet hjemmefra, og skal fikse både husholdning, etablere ny omgangskrets og tilpasse seg en annen utdanningsstruktur – der kravene til selvstendighet er mye større enn på videregående skole. De fleste er spente, selvfølgelig: Vil jeg trives som student, har jeg valgt riktig studieretning, vil jeg bli kjent med noen andre, vil jeg klare å henge med på studiet? – og sikkert tusen andre spørsmål.

Å starte høyere utdanning er krevende for de fleste. For noen er det ekstra krevende, fordi de trenger litt mer tid enn andre på å oppfatte hva som blir sagt, har vansker med å lytte og skrive samtidig, strever med å disponere tid, organisere hverdagen sin, forflytte seg og finne frem i nye omgivelser. Ifølge den norske delen av Eurostudentundersøkelsen, som publiserer forskning fra høyere utdanning hvert tredje år, ser det ut til at 20-25 prosent av alle studenter kan ha funksjonsnedsettelser som medfører vansker i studieløpet. De fleste av disse (cirka 80 prosent) har funksjonsutfordringer som er usynlige for omgivelsene, som kronisk sykdom, psykiske vansker, dysleksi og ADHD. Kanskje er ikke vanskene åpenbare for de studentene det gjelder heller. Barrierer som studentene generelt møter i utdanning kan handle om fysisk utforming av omgivelsene, som dårlig lyd- og lyskvalitet i undervisnings- og grupperom, manglende dørautomatikk, mangel på hvilerom m.m. Men forskning tyder på at det like mye handler om pedagogiske barrierer, mangelfull tilrettelegging og begrenset kunnskap hos ansatte ved utdanningsinstitusjonene.

Endringer i arbeidsmarkedet og behov for arbeidskraft med teoretisk utdanning har ført til en generell økning i antall studenter ved universiteter og høyskoler. I perioden 2000-2013 økte antallet studenter i høyere utdanning med 50 prosent. Høyere utdanning er dermed en viktig vei til arbeidslivet for unge mennesker. For personer med funksjonsnedsettelser er effekten av høyere utdanning 4,5 ganger sterkere enn for andre.

FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, artikkel 24, er tydelig på at alle har rett til utdanning på alle nivå – uten diskriminering. Nasjonalt videreføres dette gjennom Universitets- og høyskoleloven, samt Likestillings- og diskrimineringsloven. Studentene har rett til å få studiesituasjonen tilrettelagt. Utdanningsinstitusjonene har plikt til å legge studiene til rette og sørge for universell utforming av læringsmiljøet, slik at flest mulig blir inkludert uten spesiell tilrettelegging.

I en ideell verden burde universiteter og læringsaktiviteter være utformet på en slik måte at en person med såkalt funksjonsnedsettelse ikke behøver å stå frem og be om tilrettelegging. Men slik er det ikke. Forskning tyder på at akademia ikke helt har klart å tilpasse seg en ny virkelighet med et større mangfold av studenter. Mange av oss som underviser tar utgangspunkt i hvordan vi selv var som studenter, hvilke læringsstrategier vi selv benyttet, og vi skjønner kanskje ikke fullt ut at dagens studenter er vant med å tilegne seg kunnskap på helt andre måter.

Forskning viser at de som underviser ikke vet hvilke behov studentene som sitter i undervisnings-rommet har, og hvilke hensyn lærerne bør ta. De færreste studenter ber om hjelp. Kanskje vet de ikke hvor de skal henvende seg, hva de skal spørre om. Noen kan synes det er ubehagelig å stå frem med at de «har noe nedsatt» som gjør at de trenger hjelp. For både nye og «gamle» studenter er det viktig å vite at alle høgskoler og universiteter har en tilretteleggingstjeneste, og at både studieveiledere og faglærere kan bidra med informasjon (søkeord «tilrettelegging» + universitetets/høgskolens navn). Tilretteleggingstjenesten ved NTNU tilbyr for eksempel egne gruppetilbud for studenter med Asperger, mestringskurs for studenter med ADHD eller dysleksi, i tillegg til individuell oppfølging.

Ved NTNU pågår flere faglig spennende og viktige forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler studenter med funksjonsnedsettelser i høyere utdanning. Vi representerer forskningsprosjektet «Pathways to the world of work for students with disabilities in higher education». Med støtte fra Forskningsrådet har vi utforsket barrierer og mulige tiltak for å gjøre universitet mer inkluderende. Studenter som selv har en funksjonsnedsettelse er viktige medarbeidere i dette prosjektet, sammen med andre aktører innen utdanning og arbeidsliv. Våre erfaringer og resultater fra prosjektet viser at studentene representerer en viktig stemme og har så mye å bidra med. Ett konkret resultat er blant annet en Sjekkliste for inkluderende undervisning myntet på de som underviser. Et annet er etablering av studentorganisasjonen Robust, som foruten å være en sosial støtte til nye studenter med funksjonsnedsettelse, også skal være pådriver for inkluderende undervisning. Vi vil hevde at landets universiteter og høyskoler fortsatt har en vei å gå når det gjelder universell og inkluderende utforming. Men vi arbeider med saken – og ønsker å bli bedre.

På vegne av prosjektgruppen Pathways to the world of work for students with disabilities in higher education ønsker vi lykke til med studiene!