Det er nå kjent at Statskog kjøper AS Meraker Brug, og vi ønsker våre nye eiere velkommen! Jeg sier våre, for Bruket er i grunnen vårt. Det ble enda mer vårt nå, for totusensekshundreogfemti millioner kroner. Tilslaget kom i en lukket prosess tilrettelagt av profesjonelle finansaktører, hvilket betyr at Statskog i realiteten ikke kan være sikre på at prisen de har betalt er riktig i forhold til hvordan andre markedsaktører verdivurderte eiendommen.
Staten betaler dobbelt så mye som Gjelsten
Analytikere har i ettertid argumentert for at prisen sannsynligvis er betydelig høyere enn hva andre kom fram til. Det betyr at prisen ville ha endt lavere dersom salget hadde vært rigget som en åpen prosess, det vil si noe som ville lignet på en ordinær budrunde. Smart av selgerne.
Det er grunn til å gratulere kjøperne og alle de tidligere eierne, både majoriteten og ikke minst alle småaksjonærene som nå ser fram til en hyggelig gevinst; selgerne lyktes med å realisere en eventyrlig verdi av noe som er resultat av god og langsiktig forvaltning av eiere og ledelse.
Kjøpet gir en forpliktelse
Men kanskje ikke bare det. Menneskelig innsats, lokalpolitisk velvilje, kollektiv samhandling og gjensidig aksept og sameksistens har gjennom over hundre år bidratt til å løfte denne båten høyt over alle tidligere kjente flomål. Men det er et løft som også har trosset motvilje, tvil, misnøye og stunder med splittelse og misunnelse.
Kanskje kan det hevdes at verdien også delvis er drevet av større forhold; skiftende tiders usikkerhet og vår inneværende kollektive frykt for pinsler og vanskelige tider; krig, energikriser og høy usikkerhet i markeder gjør at skog, isbreer og fjerne horisonter framstår som trygg og attraktiv omplassering av formue, i hvert fall for en mektig aktør som kan koste på seg permanent fravær av kortsiktig lønnsomhet i et langsiktig perspektiv.
Ergo har selv tiden, skjebnen ingen eier men alle deler, arbeidet for å løfte båten. Nå er mange lettet over at det endelig blir fryd og gammen, og forventningene til opprettelse av statsallmenninger, rettferdig jakt, tilbakeføring av rettigheter, sol over Fonnfjellet og skyggefrie setervoller er høye.
En eiendomshandel for evigheten – og for politikken
I enkelte kroker, både i grendene og på trøndelagsbenken, forventes det til og med at Statskog med velvilje skal tilbakeføre dyrekjøpte arealer til lokale grunneiere. Selv har jeg ikke slike forhåpninger. Jeg forventer imidlertid at selgerne så snart kjøpet er godkjent i Stortinget, bekjentgjør at de verdsetter Meråker-samfunnets kollektive innsats og tidens bidrag til eventyret ved å annonsere en klekkelig bonus til alle oss og alle før oss.
Det må også bringes klarhet rundt spørsmål som berører allmenne og særlige interesser. Når bålrøyken har lagt seg og kaffen er drukket varm, stiger fortsatt dampen optimistisk, men vi tvinges til å se etter hva som egentlig er igjen på kjelen:
1. Hvordan vil Statskog lede selskapet AS Meraker Brug, og hvilken lokal daglig og faglig tilstedeværelse ser Statskog for seg?
2. Hvordan vil Statskog organisere utmarka?
3. Hvordan vil Statskog forvalte avtaler, fiske, små- og storviltjakt i Meråker?
4. Hvordan har Statskog avtalefestet at selgerne, som en rimelig kompensasjon for hundreårig fleksibilitet, menneskelig innsats, lokal aksept og velvilje, fellesskap og kollektiv samhandling, legger igjen en raus del av kjøpesummen i Meråker; for eksempel organisert i en stiftelse eller fond med vedtektsfestede formål om å utvikle Meråker-samfunnet videre?
For å nevne noe. Spørsmål 4 kan når jeg tenker meg om, like gjerne rettes til statsråden og alle de flinke lobbyistene det var en gang i Løvebakkens ganger som snippet og snappet med snutene til eventyret endelig var ute.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe