Livet er trøstesløst når man befinner seg i den grusomste av alle måneder. April. Forleden var jeg på Lerkendal og så Rosenborg spille mot Sandefjord. Været var, helt som forventet, like trøstesløst som Rosenborg er på denne tiden av året, og polarvinden kom i fryktelige støt fra Trondheimsfjorden og inn på tribunene. Uttrykket «å fryse ballene av seg» har sjelden vært mer treffende. For å si det slik: det var ikke mye bjelleklang da jeg stavret meg hjemover. Kampen varmet heller ikke. Tvert imot. Klær hjelper ikke mot aprils nådeløshet.
Meteorologene snakker med alvorlige ansiktsuttrykk om polare lavtrykk, ord og begreper som er like tiltalende som «klamydia» og «endoskopi.» For oss som har hund er april en prøvelse. Slaps, strøgrus, vannpytter og etterlatenskaper slappe hundeiere har latt ligge igjen gjennom vinteren, det er en eneste stor orgie i griseri. Og menneskene man møter på slike lufteturer; stivt stabbende, tomme i blikket, ikke et smil å spore, de ser alle som en ut som de skal på audition til «The Last of Us» eller «Walking Dead.». Hva er det som gjør april så nådeløs? Jo, det er det at vi får smake litt på vårens sødme, noen lette, pirrende kjærtegn som sender forventningene til værs, før april brått bryter av, bestiller taxi og sender deg tilbake i kjellerdypets ensomhet.
I lyst og sludd
April er måneden som får vinteren i «Game of Thrones» til å fortone seg som en sommerdag på Maldivene. Kveldene tilbringer jeg – og her gir jeg pokker i om siste rest forsøksvis hardt opparbeidet maskulinitet ryker – i sofaen, med pledd, varm te og duftlys. Det er nesten så jeg setter på noen beroligende hvallyder, mens jeg forleser meg på misantropisk litteratur, gjerne Michel Houellebecq, hvor jeg leter etter trøst hos menn som har et enda mer miserabelt liv enn meg selv; retningsløse, viljeløse, kraftløse menn som ikke lykkes på noen områder, verken i arbeidslivet eller på kjærlighetsfronten.
April er måneden som burde ført til at Bjørnstjerne Bjørnson posthumt burde fått Nobelprisen i Litteratur trukket tilbake. Bjørnson skrev som kjent «Jeg velger mig april.» Selv tenker jeg det samme, år etter år her i Trøndelag: Jeg velger meg faen ikke april.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Den norske bonden, ikke rovdyrene, må settes først
Hvorfor forflate Bakklandet?