Jeg ble oppriktig trist av å se planene Norgesgruppen med flere har for området mitt. Området vårt. For vi som bor på Steindal (det heter visst ikke Nardo, ifølge kjenninger), er så glade i området vårt. I den lave pulsen, i de sjarmerende atriumhusene, i hagene som gir liv til både unger og insekt. Og så er vi veldig glade i skuet vi har til Gråkallen. Om det er på vei til barnehagen, på lekeplassen eller fra ett av de mange rekkehusene tegnet av Herman Krag på 60-tallet.
Jeg skjønner at man søker om åtte etasjer for i alle fall å få seks. Jeg skjønner at man har tenkt å legge litt ressurser i gjennomslag når man har overtalt mer enn ti huseiere til å selge seg om til blokk. Men jeg trodde likevel det skulle være annerledes her, at man nå hadde forstått slik det står i forslaget til kommuneplanens arealdel (KPA): «Denne endringen kan gi negative konsekvenser for bymiljøet (skyggevirkninger og vind) og virkning på landskapsrom og byens silhuett. Høyhus med boliger anses heller ikke ả bidra til inkluderende nabolag.»
Snart kaster nok gribbene seg over denne bydelen også
Trondheims lille Danmark
Forslaget fra Norgesgruppen med flere er «spot on» på advarslene som gis i KPA mot dårligere bomiljø. Og det er akkurat bomiljøet vi kan skryte av her på Steindal. Ikke strand, ikke fjordutsikt, ikke kule kafeer. Men altså noe så kjedelig som et skikkelig godt miljø å bo i.
Kanskje er det de lave husene? Kanskje er det de store grøntområdene mellom blokkene i borettslagene? Kanskje er det akebakkene? Alle trærne? Eller boligene i mange ulike typer og størrelser? Som betyr så mye for så mange. Særlig for de minste. Og som gjør at jeg vil at alle de 100 barna med foreldrene i barnehagen, skal bli boende i området vårt. Bli med videre på samme skole. Ha stabilitet, gode relasjoner. Kjente fjes for ungene. Det er jo dette «stein, saks, papir»-strategien til Trondheim legger opp til, er det ikke?
Jeg tror ikke nok ei blokk eller fem bidrar noe som helst til dette bomiljøet. Utbygger fremhever i Adresseavisens artikkel at blokkene skal ha leiligheter for alle målgrupper «fra de som er studenter eller førstegangskjøpere til de som kjøper sin siste bolig». Her er vel bevisst barn og foreldre på 35+ avglemt. For det et vel ikke oss disse boligene er tenkt for?
Akkurat nå er det langt mer enn ti barnefamilier bosatt i området til barnehagen vår, som søker etter en større boenhet for å bli værende i området. Det er allerede press på de større enhetene. Og dessverre ble det akkurat nå solgt unna minst ti gode bomiljø til Norgesgruppen som skal jevnes med jorda og trylles om til ei blokk. Uten store grøntområder.
Forslaget er en kontrast til foreldrekveld med tema «hvordan kan du og kommunen skape gode bomiljø?» i kommunale Vestlia barnehage i fjor høst.
Forslagene fra foreldregruppa var mange: kolonihage, flere og større lekeplasser og bydelsbibliotek. Ikke utenkelig, ville jeg sagt, i Trondheim i 2024. Men etter denne ukas artikkel ble jeg er usikker på hva det har for seg å bruke kvelden på å tenke litt nytt og annerledes, hvis det bare er oppskriften med flest mulig boliger oppå flest mulig butikker som gjelder?
Om kommunen har reelle ambisjoner, slik det står skrevet i KPA, om å skape gode bomiljøer i områdene utenfor Midtbyen håper jeg innstendig at dere ser hva disse områdene har av kvaliteter allerede og bygger videre på disse.