Fredrik Solvang ryddet plass til å ta debatten om mobiltelefoner i skolen, Dagbladet skrev på lederplass om det de kalte autoritær symbolpolitikk, og NRK Trøndelag hadde den litt mer hyggelige tilnærmingen med en avstemning om lytterne var for eller mot mobiltelefoner i skolen. Rundt om på skolene sitter mange av oss og undrer over hvorfor dette kommer nå. I den virkelige verden har jo dette vært en realitet i en hel del år allerede.
Mobiltelefonen må ut av skolen nå
Utdanningsdirektoratet kom riktignok i forrige uke med en anbefaling om regulering av mobiltelefoner i skolen, men det er ikke et forbud. Målet med den nye anbefalingen er at streng regulering av mobiltelefoner skal bidra til å:
1.Gi færre forstyrrelser i undervisningen og fremme læring.
2.Styrke skolemiljøet og forhindre mobbing og andre krenkelser.
Det er for meg som lærer vanskelig å se noe problematisk med dette. Motstanderne av streng regulering av mobiltelefoner i skolen hevder gjerne at dette er å gå baklengs inn i framtiden. At mobiltelefoner har kommet for å bli, så da må skolen heller ta ansvar for å lære opp elevene slik at de utvikler (det læreplanen kaller) digitalt medborgerskap. Bevare meg vel, men det er faktisk fullt mulig å få til uten at man har egen telefon tilgjengelig til enhver tid.
En kan jo også snu litt på problematikken og spørre seg om det kanskje ikke kan være litt fint med en liten pause fra en ellers gjennomdigitalisert hverdag? Personlig er jeg i hvert fall glad for at jeg slipper å vokse opp i en tid hvor absolutt alt skal dokumenteres, og gjerne deles. Tenk å være 14-15 år og måtte påregne at alle feiltrinn du begår skal bli sett av kreti og pleti. En kan bli mørkredd av mindre. Jeg er stor tilhenger av å gi ungdommene denne digitale pausen i hverdagen. Om ungdommene er enige i det resonnementet? Antageligvis ikke. Til det vil jeg si at den som utelukkende foretok de valg som var best for en selv i tenårene, står fritt til å kaste den første steinen.
Ungdomsskoletiden er en tid preget av prøving og feiling. Det skal det også være rom for, men ikke for enhver pris. Personlig opplever jeg at det er langt færre elevsaker som har sitt utspring i mobiltelefon etter at telefonene forsvant ut av skolen. Det er nemlig ikke alle elevene som blir robuste av å se en video av seg selv som leser høyt i kinesisktimen. Spesielt ikke når alle andre ler av den. Eller være hun som finner ut at hun har blitt «shippet» med noen bare sånn at andre kan slå seg løs med nedsettende kommentarer om «paret». Disse sakene er gjerne både tid- og ressurskrevende å ordne opp i.
Kunnskapsministeren går inn for mobilfri skole
Et annet aspekt med digitaliseringen er hva det har gjort med konsentrasjonsvinduet vårt. Har du lest helt hit i denne teksten, vil jeg for egen regning anta at du er voksen. Konsentrasjonsutholdenheten blant ungdommene er drastisk forringet de siste ti årene. Det er kanskje ikke så rart når underholdningssekvensene som serveres er på maks 30 sekunder. Har man ikke blitt underholdt i løpet av den tiden, går man fort videre. Det er lite forenlig med læring når vi vet at læring skjer i prosesser som krever tid. Gjerne mer enn 30 sekunder om gangen.
Er jeg en som ønsker at skolen skal gjeninnføre steintavler? På ingen måte! I skolen skal vi bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kilder, utøve digital kildekritikk og velge ut relevant informasjon. Elevene skal også lære å kommunisere, samarbeide og skape digitale produkter. De skal sågar også lære å følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Alt dette er mulig å lære uten å ha tilgang til egen mobiltelefon. Kommunene har jo tross alt utstyrt dem med hver sin datamaskin. Og skulle de ha bruk for mobiltelefonen for å løse noen av disse oppgavene, så kreves det ikke spesielt mye av læreren for å finne dem fram. Det er jo ikke sånn at vi på daglig basis graver ned telefonene i skogen bak skolen.
Utdanningsdirektoratet nye anbefaling for regulering av mobiltelefoner i skolen er altså kun en bekreftelse av rådende forhold i de fleste skoler. Hvem vet, kanskje har politikerne plutselig innsett at mobilreguleringen i skolen trengte en omstart, en Control+Alt+Delete? På den måten vil vi jo også få mer tid til å arbeide med sånt som opphavsrett. Det synes å være i vinden blant politikere. Er man riktig heldig, får man øyekontakt med den søte gutten i C-klassen på veien, også.
Er mobilfri skole en god idé? Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.