Nær halvparten av norske kommuner oppgir at de ikke er beredt på veksten i antall som vil få demens framover. Uten en kraftig økning i innsatsen, risikerer vi at syke og sårbare eldre ikke får den omsorgen de trenger.
De neste 20 årene vil antallet trøndere med demens øke fra nesten 9000 personer til nesten 17 000. Nasjonalt går tallet fra 100 000 til 200 000. Dette bør være et hovedtema inn mot kommunevalget, fordi så mange mennesker vil berøres som pasienter og som pårørende. De som får demens vil alle trenge kommunale tilbud, hjemmetjenester og etter hvert sykehjemsplass. Regningen som følger, vil bli så høy at mange kommuner vil streve med å innfri her og samtidig levere på alt annet en ordfører ønsker å få til. Beregninger viser at vi nasjonalt bruker 100 milliarder kroner på dette i dag, og beløpet vil dobles når antallet dobles. Størsteparten av denne regningen vil havne hos kommunene.
I en undersøkelse Nasjonalforeningen for folkehelsen gjennomførte blant norske kommuner for noe tid tilbake, svarte nær halvparten at de ikke var rustet til å møte veksten i antall personer med demens. Det er alvorlig. Samtidig er det et svar som bekrefter det bildet vi som pasientorganisasjon ser mange steder, med manglende aktivitetstilbud, manglende helsepersonell og manglende sykehjemsplasser. Uten en mye større satsing på våre mest sårbare eldre, risikerer vi at syke mennesker står uten den hjelpen og omsorgen de trenger og at enda flere pårørende sliter seg ut.
Adressa-samtalen under Olavsfest: Mandag 31. juli kl. 14 deltar Mina Gerhardsen, Jan Runar Eliassen fra NRKs Demenskoret og fotograf og pårørende Håvard Haugseth Jensen m.fl. i Adressa-samtalen om demens. Se hele programmet her.
Før sommeren kom det en ny stortingsmelding fra regjeringen om eldre, «Fellesskap og meistring — Bu trygt heime». Her er det en rekke forslag som vil gjøre en positiv forskjell, fra fast kontaktperson og faste team i hjemmetjenesten til aktivitetsgaranti og støtte for pårørende. Med da må det faktisk bli virkelighet og hverdag i norske kommuner, og her er vi langt unna nå.
Jakten på rett person i kommunen er noe av det som er størst belastning for pårørende. De må ofte være sin egen demenskoordinator og finne ut selv av tilbud, muligheter og rettigheter. Bare en av tre har et aktivitetstilbud, noe som betyr enormt mye for livskvalitet og helse, enten det er å synge i et demenskor eller være med i en gågruppe. Vi er langt etter på innføring av teknologi, selv om det kan gi både frihet, trygghet og bedre kvalitet. Som GPS som betyr at både turen til butikken og runden i skogen fortsatt er mulig, digitale pilledispensere som varsler om tid for medisin og som gjør at det blir rett dose, eller sengesensorer som gjør at hjemmetjenesten ikke må kjøre rundt gjennom natten for å sjekke at folk faktisk ligger i sengene sine. Da kan kapasiteten heller brukes der den gjør nytte for seg.
De var midt i livet. Så fikk de en diagnose som endret alt
Før sommeren har mange pårørende opplevd at det har vært så vanskelig å få avklaring eller tilbud om avlastning i sommerferien, at drømmen om en ferie bare måtte legges bort. Isteden blir hjemmelivet enda mer krevende fordi kommunen tar seg ferie. Å få nok folk på jobb er en utfordring hele året og mange kommuner sliter med å skaffe helsepersonell. På tross av en ventet vekst i antall eldre, har vi nasjonalt ikke fått flere sykehjemsplasser på 20 år. Vi har mye ugjort. Målet er forskning som fører fram til en kur i framtiden, men her og nå handler det om å ta vare på de som berøres av denne sykdommen.
Det finnes mange fantastiske folk som jobber i norsk eldreomsorg og som hver dag bruker faget sitt for å gi mennesker pleie og verdighet. Det finnes kommuner som tenker nytt og kreativt for å lage gode og bærekraftige løsninger. Det finnes kommuner som tar i bruk muligheter og byr innbyggerne på oppdatert teknologi. Men det er ikke nok.
Dette må være kravene og forventningene til de som ber om velgernes tillit til høsten: De må sørge for at ingen skal møte demens alene, ingen skal være redd for å bli gammel og alle skal få den omsorgen de trenger.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Nei, jeg vil ikke være en kjip forelder
Syden brenner - stakkars nordmenn !