Norge er i ferd med å mislykkes i arbeidet med å kutte klimagassutslipp – også i sjømatnæringen. Målet om å halvere utslippene innen 2030 er uoppnåelige uten klare tiltak.
Tallenes tale er tydelig: I fjor ble det satt rekord i utslipp fra sjømatnæringen, som står for ti prosent av klimagassutslippene. SSBs tall viser en økning på omkring fem prosent i fjor. Og det er bråstopp i bestillingen av utslippsfrie fartøy, så det er ingen grunn til å tro at 2023 blir bedre. Dette er dramatisk. Alarmen burde gått for lengst i regjeringen.
Minoritetsmenn diskrimineres
Konsortiet ZeroKyst, som jeg leder, består av elleve norske bedrifter og institusjoner: Drivlinjeutviklere, skipsbyggere og verft, ett rederi, energi- og infrastrukturleverandører, en kommune, en næringsklynge, ett forskningsinstitutt og ett universitet. Vi arbeider aktivt for å utvikle og kommersialisere teknologi som skal kutte utslippene fra sjømatsektoren (fiskeri og oppdrett). Vi bruker 200 millioner kroner og masse arbeidsinnsats for å greie alt dette. Vi har kommet langt i teknologiutviklingen siden vi startet opp høsten 2021. Målet om teknologiutvikling kommer til å bli nådd. Men den andre delen av konsortiets målsetting – å bidra til halvering av utslippene i sjømatsektoren innen 2030 – kommer ikke til å bli nådd.
Verft over hele landet opplever nå at det er bråstopp i etterspørselen etter hybride og utslippsfrie fartøy. Grunnen er enkel: Utslippsfritt er fremdeles såpass mye dyrere at det blir valgt bort uten gode incentivordninger. Vi er ennå ikke over i en fase der teknologien er fullt ut kommersialisert.
Det er da veldig ugreit at bidraget fra politisk hold, fra Enova og Sjøfartsdirektoratet, bremser den grønne omstillingen når vi trenger det motsatte. Alle snakker om de overordnede målene frem mot 2030. Men festtalene stemmer ikke med det som skjer i virkeligheten. Fasiten viser at utslippene går opp, ikke ned.
Banknyhet som skaper usikkerhet
Industrien bruker nå store ressurser på å få til teknologiutvikling som gjør kutt mulig. Vi trenger en storstilt innfasing av denne. Da må det være økonomisk forsvarlig for industrien å ta de nødvendige investeringene og gjennomføre omleggingen.
Men dagens politikk legger kun til rette for pilotprosjekter. Dette gir ingen klimakutt, og er økonomisk uforsvarlig for industrien.
I rapporten «Klimatiltak i Norge mot 2030» skriver Miljødirektoratet at utslippene fra innenriks sjøfart og fiskeri er ventet å gå «noe» ned mot 2030. Men forutsetningen, selv for å kutte noe, er krystallklar, nemlig virkemidler som sikrer både investeringer og drift av fartøyer med mer klimavennlig drivstoff. Men vi står nå i en situasjon der de grønne investeringene blir satt på vent.
Årets utgave av «Barometer for grønn omstilling av skipsfarten» bekrefter samme trend. Omstillingstrykket blir justert ned til «svært lavt», og Norge ligger langt bak skjema. Gryteklare prosjekter stopper opp fordi bedriftene ikke tar sjansen på å sette utslippsfrie fartøy i bestilling.
En dyr vaskemaskin er like dårlig som en billig
Vi som leverer teknologi til sjømatnæringen, vil bidra til å snu utviklingen. Vi har teknologien, og vi har kapitalen. Men vi må ha drahjelp fra myndighetene. Det handler både om stabile rammevilkår, og om at regelverk tilpasses ny teknologi og legger til rette for innovasjon. Regelverket må fremme, ikke hemme, innovasjon og klimavennlige løsninger. Ordninger som avlaster risiko må fortsette, jobben er ikke gjort før teknologien er moden eller kommersielt tilgjengelig.
Tema for årets innovasjonstale var «Vippepunkt»: Hvor mye mer skal til for at vi lander på den riktige siden – på den grønne siden? I sjømatnæringen er svaret åpenbart: Vi lander på feil side dersom det ikke blir gjort politiske vedtak og satt inn tiltak som fungerer. Nå haster det!
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!