Den evigvarende frykten for Sverigedemokraterna overskygger alt annet i den svenske valgkampen.
Søndag 11. september er det riksdagsvalg i Sverige. Vi har bedt politisk redaktør i Göteborgs-Posten, Adam Cwejman, gi sin analyse av valgkampen.
Den svenske valgkampen er ikke bare forvirrende for de som følger med på den. Også for de som deltar må hendelsesforløpet fremstå nokså underlig: Hva handler det svenske stortingsvalget egentlig om? Hva er de viktigste konfliktene? Og har det som diskuteres noen som helst forankring i faktisk politikk? Det er først og fremst Sverigedemokraterna (SD) og deres eventuelle samarbeid med en borgerlig regjering med Moderaterna og Kristdemokraterna som har vært et stridsspørsmål i valgkampen. Kanskje striden som har overskygget alle andre politiske spørsmål. For å ikke snakke om saksspørsmålene, de er nærmest usynlige.
Opposisjonen ble allerede i fjor enige om for eksempel justispolitikk, og de er forholdsvis samstemte i flere andre spørsmål. Men det er ikke de konkrete saksspørsmålene som bobler opp til overflaten i diskusjonene. I stedet er det den evigvarende frykten for hva SD kan komme til å innebære for svensk demokrati og sikkerhetspolitikk som får mest oppmerksomhet.
På vikingtokt mot valgtriumf
Kritikken kommer fra den sosialdemokratiske regjeringen. De gikk så langt som til å innkalle til et pressemøte med forsvarsministeren for å advare mot konsekvensene av SDs mulige innflytelse. Begrunnelsen for advarselen var blant annet partileder Jimmie Åkessons svar i et intervju på spørsmålet om han foretrakk Emmanuel Macron eller Vladimir Putin. Et spørsmål Åkesson valgte å ikke svare på.
Kritikken kommer fra en regjering som styrte Sverige under «Transportstyrelse-skandalen» i 2017, da innkjøp av nye IT-tjenester gjorde at sensitive dokumenter lekket. Dette er samme regjering som hadde statsråden Mehmet Kaplan, daværende boligminister fra Miljöpartiet, som prioriterte å dyrke sine kontakter i Tyrkia, deriblant den fascistiske organisasjonen De Grå Ulver. Disse kontakter var årsaken til at han senere ble nødt til å gå av.
Allikevel er det altså SDs eventuelle sikkerhetsrisiko, som har blitt et stort spørsmål i valget. Dette skjer samtidig med at inflasjonen i Sverige er på åtte prosent, arbeidsledigheten er blant de høyeste i Vest-Europa, det er et rekordstort antall skytinger (august var en særdeles mørk måned), og problemene knyttet til segregering er stadig voksende.
Jimmie Åkesson: Mannen som kan sitte med alle kortene
Sverige mangler ikke utfordringer som velgerne sannsynligvis gjerne hadde hørt regjeringsalternativene gi sitt syn på. Noen av disse er av makroøkonomisk karakter, som inflasjon og høye drivstoffpriser. Andre er i sin natur i aller høyeste grad knyttet til hvilken regjeringspolitikk som blir bedrevet.
Den eneste saken som virkelig har figurert i valgkampen med forankring i faktisk eksisterende virkelighet, og som mange svensker lever med, er strømprisen. Den sosialdemokratiske regjeringen har, selv om de nå benekter det, bidratt til å bygge ned en betydelig del av den svenske kjernekraften. Dette har den borgerlige opposisjonen kritisert. Men det blir, selv om saken faktisk påvirker strømprisen, mest en diskusjon om hvem som gjorde hva og når. Det har ikke blitt til en politisk konflikt om hvorvidt det skal bygges ny kjernekraft eller ei.
Sverigedemokraterna legger fram krav for ny regjering i Sverige
Det svenske valget dreier seg altså ikke om tydelige veivalg og konkrete saker hvor det finnes forskjellige meninger. Høyere eller lavere skatt er et ikke-spørsmål. Ser man til den rettspolitiske diskusjonen, vil nesten samtlige partier ha strengere straffer. Så den saken faller også bort. Socialdemokraterna desarmerte helt og fullt Nato-spørsmålet i vår, da de gjorde en helomvending og stilte seg bak et medlemskap. Så det er heller ikke en diskusjon. Ikke engang innvandringen, dette spørsmål som tidligere var en varm potet i Sverige, får oppmerksomhet. Socialdemokraterna sier at de nå har snudd og at de er for en mer restriktiv innvandringspolitikk. Selv om dette ikke riktig stemmer. Sverige har fremdeles en høy innvandring, sammenlignet med andre nordiske land. Det ser ikke ut til å bety noe.
Sveriges statsministerkandidater kranglet om energipriser
Regjeringens strategi har vært å legge seg så tett som mulig inntil opposisjonen i avgjørende saker, eller som i tilfellet med kjernekraften: Late som om ingenting har skjedd. I hvert fall ikke noe som de hadde makt over. Dette er i stor grad bare et spill for galleriet. Fordi en mulig fremtidig sosialdemokratisk regjering kommer verken til å ha støtte til å innskjerpe strafferammer eller innvandringspolitikk. Det kommer Miljöpartiet og Vänsterpartiet til å sette en stopper for. Så sakene som Socialdemokraterna faktisk går til valg på, kan enklest beskrives som en politisk røyksky. Små signaler med ganske liten betydning. Da gjenstår bare spørsmålet som faktisk kan skape konflikt: Det om kampen mellom det gode og det onde. Hvor det verste som kan skje er at Sverigedemokraterna får tillatelse til å forhandle med de borgerlige. Kanskje er økonomisk krise, segregering, skytinger og høye strømpriser altfor vanskelige temaer. Så man beveger seg inn i fantasiens verden og forestiller seg at året er 1933 og dette er siste mulighet til å hindre nazistene i å ta makta.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.