Stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt (Rødt) angriper Salmar og deres eiere i Adresseavisen 31. august. Hun tegner et bilde av en næring bestående av løgnere som bare er ute etter å mele sin egen kake ved å utnytte naturressurser og arbeidstakere. Bae Nyholts polarisering gjennom spredning av usannheter må korrigeres. Det påstås at havbruksnæringen driver med forvirring og lager et skremselsbilde av hvordan grunnrenteskatten vil påvirke næringen.

Naturressursen Bae peker på, er lån av sjøareal. For hele Norges produksjon av laks og ørret, låner vi for hele landet et sjøareal på størrelse med Trondheim kommune og Selbusjøen. Det benytter vi til å produsere 17 millioner måltider med laks – hver dag, året rundt. Alle andre ressurser for å produsere denne mengden, hentes ikke fra en felles naturressurs, men tilføres gjennom investeringer i anlegg både i sjø og på land, og andre innsatsfaktorer som fôr, vaksiner og annet.

Påstanden om at verdiene fra havbruk har blitt hentet ut skattefritt i mange år, er fullstendig skivebom. Totalt ble det akkumulert 3,1 milliarder kroner av alle skattene fra havbruksnæringen i Trøndelag i 2021. Dette tilsvarer hele ti prosent av de frie inntektene til Trøndelag fylkeskommune og alle fylkets kommuner. I tillegg kommer inntekter staten og kommunene får ved salg av havbrukstillatelser. På toppen av dette er havbruksnæringen tydelig på at det er rom for skatteøkning. Men regjeringens forslag og prosess for innføring av grunnrenteskatt var dessverre langt fra god, og de negative konsekvensene av regjeringens modell er mange.

Havbruksnæringen i Trøndelag står for mellom 20-25 prosent av den norske produksjonen av laks og ørret. Dette skaper store ringvirkninger, og Trøndelag har vokst frem til å bli en ledende region i sjømatnæringen. Hele 20 prosent av alle landets arbeidsplasser innen havbruk finnes i vårt fylke. Havbruksselskapene og deres eiere har skapt betydelig vekst og optimisme, og har bidratt til å snu en negativ befolkningstrend i distriktskommuner.

Når Bae Nyholt viser til kvartalstallene fra selskapene, og kommer med enkle påstander om at selskapene og deres eiere kommer med hyklersk angrep mot demokratiske beslutninger, viser dette fullstendig mangel på forståelse for hva som bygger et samfunn. Uten et næringsliv som skaper overskudd, vil det heller ikke skapes arbeidsplasser eller kunne hentes inn skatter og avgifter for å bidra til vårt velferdssamfunn. Når våre stortingspolitikere skaper en politisk risiko, som medfører mindre investeringslyst både fra norske og utenlandske investorer, burde dette heller føre til en debatt om hvordan vi skal sikre videre lønnsomhet og utvikling for vår viktigste distriktsnæring i Norge. Det burde være skremmende signaler at planlagte prosjekter som kunne gitt 500 nye arbeidsplasser i en kystkommune som Frøya, nå er fullstendig stanset.

Nei, det er ikke Witzøe det er synd på. Det er hele Norges samfunnsutvikling for hvordan vi skal klare å beholde fremtidens velferdssamfunn.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!