Statsrådens manglende svar er en pågående påkjenning for den skeive befolkningen. Den som sommeren 2022 opplevde terror og i det daglige lever med hat og trusler om vold. Så sent som onsdag 31. mai nektet fortsatt justisministeren Emilie Mehl å kalle angrepet på skeive utesteder under Oslo Pride for et terrorangrep. Hun omtalte det konsekvent med det diffuse ordet masseskyting. Noe som gjør det enkelt å tenke at hun ikke tar på alvor det hatet og den volden som rammer skeive. I møtet unnlot hun også å svare direkte på den omfattende listen med krav og spørsmål, som ble overrekt henne fra mer enn 20 ulike skeive organisasjoner og prider fra hele landet. For skeive landet rundt som gjennom hele året kjemper for retten til å eksistere og være synlig i samfunnet, er det tungt når landets ledende justispolitikker ikke ønsker å svare på hvordan skeives rett til ytrings- og forsamlingsfrihet skal ivaretas.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl under frokostmøte med skeive organisasjoner og Oslo Pride. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hatet mot skeive er sterkt og mange miljø har skeive høyt på listen over sine fiender. PST har i sine nye trusselvurderinger lagt frem at religiøse ekstremister, høyreekstreme og enkelte konspirasjonsmiljøer alle har det til felles at de deler et fiendebilde der skeive inngår. Inntrykket av et kraftig og voksende hat deles av skeive aktivister og forskere som har førstehånds erfaring med det, og som følger dette i det daglige. Selv ser jeg med frykt på hvordan hat og konspirasjonsteorier spres tilsynelatende helt åpent på internett. Ikke minst det dehumaniserende hatet som rettes mot dem i vår skeive familie som er trans, eller på annet hvis bryter med forventingene om kjønn, skremmer meg. Skeive som stikker hodet frem i offentligheten blir i det daglige trakassert, hetset og truet. Mikroaggresjon er så hverdagslig at en nesten slutter å reflektere over det, men det gjør det ikke mindre farlig.

Så sent som torsdag 1. juni kom nyheten om at Redd Barna hadde blitt truet til å avlyse et regnbuearrangement for barn under Pride i Bergen. Mange, inkludert statsministeren, rykket ut å fortalte hvor rystet de var. Igjen kan en reise spørsmålet hvor er justisministeren og familieministeren, dette dreier seg om at barn i skeive familier og skeive barn skal kunne få ha trygge arrangementer der de kan være seg selv. I Bergen ble løsningen en dugnad der Regnbuedagene sammen med kommune og andre på rekordtid fikk opp et erstatnings arrangement. Likevel, det er skremmer meg som arrangør og aktivist å se hvordan målrettede trusler kan brukes til å forsøke å kansellere skeives arrangementer. Her er det viktig at statsråd Mehl tar ansvar og faktisk lytter til det som kommer ikke bare fra skeive, som jo opplever hatet og konsekvensene, men også fra egne etater. Det er et tankekors at hun selv ikke prioriterte å delta når PST og Politi direktoratet inviterte til felles møte om trusselbildet mot skeive.

Internasjonalt fratas skeive rettigheter. Vi snakker her om grunnleggende rettigheter til å uttrykke seg i det offentlige, til å arrangere markeringer og til å være åpne i hverdagslivet. Det som vi for ti år siden kunne observere i Russland ser vi nå skje på delstatsnivå i USA. Sist sommers avlysning av skeive markeringer etter 25. juni var et angrep på grunnleggende demokratiske rettigheter. Det var på mange måter også en synliggjøring av en lang neglisjering fra myndighetene av skeives gjentatte fortelling om trusselbildet. Midt oppe i dette sitter statsråd Emilie Mehl med et stort ansvar. For hver time som går uten svar blir tilliten til henne, og med den til regjeringen, staten og det politiske systemet svekket. Et første skritt på vei er å kalle 25. juni for terror og anerkjenne at hatet og trusselbildet mot skeive er reelt.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.