Urovekkende mange ungdommer og unge voksne tror de får det dårligere enn dagens foreldregenerasjon.

Økte priser, krig og klimaendringer gjør at unge voksne har mindre tro på framtida, viser ny undersøkelse. Pessimismen er knyttet til faktiske realiteter og er lett å forstå. Men ingen er tjent med at unge føler seg avmektige eller er redde. Medier, politikere og voksne må også fremheve det som tross alt går bra.

Før NHOs årskonferanse publiserer arbeidsgiverorganisasjonen en rapport som tar tempen på den unge generasjonens syn på jobbutsikter og framtida generelt. Det er unge i alderen 15–29 år som er spurt. Det som bekymrer dem mest, er økonomi. 72 prosent bekymrer seg for prisveksten og flere enn i tidligere undersøkelser synes det er vanskelig å planlegge framtida. De er også redde for at økte priser og høyere boligrente påvirker framtida deres når det kommer til jobb, bolig og familie.

Etter økonomi, er det krig, ødeleggelse av natur og klima som bekymrer. Men det er markant færre enn tidligere som engster seg for klima. I rapporten tolkes mindre bekymring som apati. Unge opplever trolig at klimakampen ikke fører noe sted. NHO-leder Ole Erik Almlids analyse er derimot mer optimistisk. – Svaret kan tyde på at de ikke har en enten/eller-tilnærming, men en mer konstruktiv «vi kan klare å løse det»-holdning, sier han til NTB. La oss håpe han har rett. Samtidig renner det inn nedslående klimanyheter. Du trenger ikke være ung for å kjenne avmakt når klimaeksperter gang på gang mener det er usannsynlig at vi når klimamålene i Norge og globalt. Sammen med unge i Finnmark, er dessuten trøndersk ungdom mer bekymret enn snittet for ødeleggelse av naturen. Det kan ha sammenheng med konflikter rundt vindkraftutbygging.

Pessimismen er forståelig. Politikere og sentrale ledere må ta ansvar og komme med gode løsninger som gir håp. Mediene bør bli flinkere til å publisere konstruktive nyheter. Det er forståelig at folk oppsøker alternative mediekanaler og sosiale medier når de overøses av triste nyheter døgnet rundt. Litt bekymring er sunt, men for mye engstelse kan drepe framtidshåp, handlekraft og interesse for viktig informasjon.