Naturkrise, klimakrise og energikrise: Veien ut av alle krisene vi står i, er preget av konflikter, avveininger, og kompromiss. Likevel står ideen om kinderegget som en teknologisk løsning på problemene sterkt.
Senest i forrige uke benyttet olje- og energiminister Terje Aasland en pressekonferanse om nye rammevilkår til å beskrive havvindsatsingen som et kinderegg. Det siste året har også solkraft, karbonfangst- og lagring, hydrogen, isolasjon, batterier, og tang- og taredyrking, alle blitt beskrevet som kinderegg for å løse energi- og klimakrisen.
Samarbeidet i arbeidslivet er et kinderegg
Kinderegg-metaforen peker mot en teknologisk løsning som gir mange gevinster og er uten tapere. Metaforen brukes ukentlig av politikere, næringsliv og forskere som hevder at teknologien gir oss «vinn-vinn-vinn»-situasjoner. Det bør imidlertid ta frem igjen det gamle slagordet fra kinderegg-reklamen: “Tre ønsker på en gang? Det går jo ikke!”. Metaforbruken reiser nemlig noen tydelige problemer når det gjelder troen på teknologiens rolle som samfunnsløsning.
På den ene siden er tenkemåten et eksempel på en avpolitisering av samfunnsutviklingen via troen på at nye teknologier vil løse våre problemer, mens samfunnet kan fortsette som før. Realiteten er dessverre en annen. Felles for krisene vi står overfor nå, er at de drives av et komplekst sett av sosiale, økonomiske og teknologiske faktorer, og at de preges av vanskelige økologiske, sosiale og økonomiske avveininger.
Energieffektivisering er et kinderegg for jobbskaping
Omstilling i form av innfasing av ny teknologi innebærer også omorganisering av samfunnet. Areal brukes på nye måter, velferd distribueres på nytt, industrier og arbeidsplasser forsvinner, nye kommer til. I praksis betyr dette at energi- og klimaomstilling med teknologi som våpen også implisitt er kamp for spesifikke samfunnsinteresser der ikke alle kan vinne.
På den andre siden er kindereggmetaforen ufrivillig god. Kindereggets gleder er forankret i tre elementer. For det første, kortsiktig glede for barnet i form av et sukkerdrevet dopaminrush. For det andre, en lunken overraskelse som sjeldent lever opp til de fantasifulle forventningene. For det tredje, en plastleke med kort levetid, basert på globale og fossile verdikjeder. Dette fungerer, fordi kinderegget retter seg mot barn som ikke har redskapene som trengs for å endre egne livsbetingelser.
Kinderegg er ingen bærekraftig strategi for å skape gode og robuste voksne. Det gir barnet en kortvarig lykke, men på sikt vil «overdreven kindereggbruk» ha liten positiv effekt på helse eller velvære. Det vil snarere bidra til nye problemer for samfunn og klima. Vi risikerer å bli sittende igjen med en bitter ettersmak når folien er flådd av sjokoladebiten og ubrukelige plastbiter ligger igjen.
Samfunnets kollektive erfaring med innfasing av ny teknologi tydeliggjør at tre ønsker på en gang sjelden blir en realitet: Ikke alle vinner. Vindparker på land kommer ofte i konflikt med reindriftsinteresser, hyttefolket og lokalsamfunn, samtidig som det har vært store konflikter rundt inntekter, skattemodell og eierskap.
Til havs ser det foreløpig ut som fiske, sjøfart og militær aktivitet vil påvirkes mest av havvind, som også er gjenstand for en stor debatt om hvor kraften skal brukes, hvem som skal betale for infrastrukturen, og hvordan en storskala utbygging påvirke det marine miljøet.
Poenget her er selvsagt ikke å være motstandere av klima- og energiteknologi som vindkraft eller karbonfangst- og lagring, men å vise frem at teknologi-kindereggene alltid er tvetydige. De kan ha viktige og gode effekter målt på enkelte bærekraftsrelaterte indikatorer som klimakutt, mens de kan gi nye problemer målt etter andre som for eksempel biologisk mangfold eller rettferdig ressurstilgang.
Samtidig er det en tendens til at et ensidig teknologifokus både i forskning, innovasjon og politikkutvikling gir en slags berøringsangst når det gjelder å diskutere koblinger mellom fundamentale samfunnsproblemer og klimakrise, naturkrise og økende sosiale forskjeller. Vi ønsker oss derfor et nytt og mer nøkternt språk for å diskutere ny teknologi.
Vi må bort fra myten om vinn-vinn, og heller fokusere på hvordan teknologi kan implementeres på en ansvarlig og rettferdig måte som hensyntar et bredt spekter av samfunnsinteresser. Samtidig trengs et langt større fokus på utvikling av fremtidens samfunn: Hvordan bør det se ut og hvordan kan vi gjøre en bærekraftig utvikling mer attraktiv? Hvordan sørger vi for at grunnleggende behov blir ivaretatt, samtidig som fremtidens mennesker kan leve gode og meningsfulle liv innenfor planetens tålegrenser?
Kinderegg-metaforen kan virke uskyldig, men dens voldsomme popularitet er et symptom på et problem. Heller enn å hjelpe med å forstå betingelsene for de tøffe beslutningene vi må ta, peker den mot en uvilje mot politiske prioriteringer og en vegring mot å ta tak i mer grunnleggende problem som må til for å få et mer bærekraftig samfunn.
Resten av dette århundre skal vi gjennom en samfunnstransformasjon som best kan sammenliknes med den industrielle revolusjonen. For å lykkes med dette er ikke den naive troen på at alle våre ønsker kan oppfylles eller løses gjennom ny teknologi særlig nyttig.
I stedet trenger vi gode diskusjoner om sosiale implikasjoner, miljømessige utfordringer, og om hvordan vi best mulig kan finne gode kompromisser på tvers av det som er reelle interessemotsetninger. Vi bør derfor knuse kinderegg-metaforen og finne et mer realistisk språk for å snakke om fremtidens teknologi og behovet for samfunnsendring.
Er Fosen Vind fortsatt «et fantastisk kinderegg», Tina Bru?
Resten av dette århundre skal vi gjennom en samfunnstransformasjon som best kan sammenliknes med den industrielle revolusjonen. For å lykkes med dette er ikke den naive troen på at alle våre ønsker kan oppfylles eller løses gjennom ny teknologi særlig nyttig. I stedet trenger vi gode diskusjoner om sosiale implikasjoner, miljømessige utfordringer, og om hvordan vi best mulig kan finne gode kompromisser på tvers av det som er reelle interessemotsetninger. Vi bør derfor knuse kinderegg-metaforen og finne et mer realistisk språk for å snakke om fremtidens teknologi og behovet for samfunnsendring.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe