«Jeg vil ikke ta buss mer», sa sjuåringen min gråtende etter at mennene i uniform hadde straffet oss med gebyr på 900 kroner fordi hans gyldige busskort var glemt igjen på skolen. Jeg prøvde å forklare vekterne situasjonen, men barnet opplevde det hele svært ubehagelig.

Jeg mener vi burde ha en absolutt aldersgrense, hvor barn under 15 år ikke blir konfrontert av vektere og ikke får gebyr. Jeg er mor og i tillegg stipendiat. Som forsker, studerer og underviser jeg i blant annet barns rettigheter og barndomsstudier på NTNU.

Irene Bisasso Hoem Foto: Arkivfoto/privat

Ung.no stiller mange under 15 år det samme spørsmålet som meg for å få råd. Erfaringer fra mitt eget liv så vel som venner og bekjente sitt tilsier at barn glemmer og mister busskort på vei til skole, fritidsaktiviteter, vennebesøk også videre, selv når de prøver sitt beste. Jeg synes det er feil at barn helt ned i sjuårs alderen blir straffet med å skulle betale 900 kroner, igjen og igjen, mens de faktisk har gyldige busskort som foreldre har betalt for eller fått gjennom skoleskyssordninger.

Er det virkelig rettferdig at et barn skal straffes med 900 kroner i gebyr for mangel på en bussbillett som koster 23 kroner? Skal de virkelig betale nesten det samme som en voksen person? Jeg mener at barn må få lov til å være barn og at man skal bruke skjønn. Foreldre betaler kortet, legger det i barnas sekk og sender barnet av gårde til skolen. Barnet gjør sitt beste i en hektisk hverdag, og en straffereaksjon fra uniformerte vektere oppleves fryktelig for dem. Den psykologiske innvirkningen skal man virkelig ikke kimse av. Jeg har selv sett gråtende og fortvilte barn bli utsatt for menn og kvinner i uniform som stiller seg i sirkel rundt dem. Dette er skremmende for et barn. Er det virkelig sånn vi vil ha det? Er dette greit?

Det er ikke til barns beste å oppleve en slik fortvilelse og maktesløshet. Jeg mener at det er veldig uheldig for barn som prøver å ta skrittet ut i samfunnet og navigere i det så godt de kan. I barnestudier og forskning snakker man ofte om barn som både «human beings» og «human becomings». Som «human beings» skal de får lov å være barn på bussen, ta buss alene og være med i samfunnet, men vi skal ikke glemme at de som «human becomings» fortsatt utvikler seg og at av og til kommer til å glemme busskortet på skolen. Det er skadelig for denne utviklingen å bli straffet av mennesker i uniform når de trår litt feil. Kan vi ikke være rausere enn dette?

Vekterne står ofte på sitt og vil ikke alltid lytte til forklaringer fra barn eller omsorgspersoner. Dette bidrar til frykt i barnet og er til hinder for deres ønske om å delta i samfunnet. Dette bestrider FNs barnekonvensjons grunnleggende prinsipper, som Norge har signert.

I barneloven og på regjeringen.no står det at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører og angår barn, og at barn har rett til å bli hørt. Derfor mener jeg det er til barnas beste at vi har en absolutt aldersgrense, hvor barn under 15 år ikke blir konfrontert av vektere i det hele tatt.

I et tilsvar til en artikkel i studentmagasinet Under Dusken 27. februar, om kontrollørenes fremtreden ovenfor studenter, sier kommunikasjonsrådgiver Ole-Fredrik Lambertsen at kontrollørenes oppgave «ikke er å gi ut gebyrer, men å bidra til at så mange som mulig betaler for reisen de tar». Dessverre er kontrollørenes fremtreden mange ganger slik at det virker som om de kun er interessert i å skrive ut gebyr uten å lytte til hva passasjeren har å si. Han sier også at kontrollørene «bidrar til at alle kunder kan få en så trygg og hyggelig reise som mulig». For barn oppleves fremtredenen deres som alt annet enn trygg.

Et alternativ, som er til barnas beste, er at barn får lov å vise gyldig busskort senere hos AtB Kundesenter, uten å betale administrasjonskostnader. På AtBs nettsider ser jeg at andre grupper som reiser uten gyldig rabattbevis har denne ordningen.

Dere har også teknologi som gjør at dere kan sjekke opp om et barn er registrert med skolekort. Holder det ikke å få bekreftet dette og dermed spare barnet for den vonde og skremmende opplevelsen som kommer til å sitte i dem lenge etterpå?

Kjære AtB, det er opp til dere å gjøre bussen til et trygt sted for barn å lære seg mestring, deltakelse i samfunnet og å bli miljøvennlig. Ikke la strenge og rigide holdninger komme i veien for dette.

Adresseavisen presiserer: I den første versjonen av dette innlegget fremsto det som at sjuåringen i historien var alene da det fikk gebyr. Barnet var sammen med mor da dette skjedde. Adresseavisen har vært i kontakt med AtB som opplyser at de ikke utsteder gebyr til barn under 15 år som har glemt skoleskyssbevis. I den første versjonen av teksten sto det også at vektere gir bøter, det riktige er at de utsteder gebyr. Teksten ble endret 21. mars kl 12.55.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!