De oppsiktsvekkende resultatene kommer etter en undersøkelse som er gjennomført på Havforskningsinstituttet i Bergen. For første gang er det dokumentert at krepsdyr kan få i seg dødelig dose av ulike lusemidler, men uten at etterfølgende tester viser at det var giftmiksen som tok livet av dem, skriver Bergens Tidende.

Disse funnene fra Bergen kaster nytt lys over hummermysteriet i Øygarden, som BT omtalte i høst. I likhet med reker har hummer vist seg å være svært følsomme for kjemiske stoffer som brukes under avlusing av oppdrettsfisk.

Når giften ikke kan spores, reiser det spørsmål om hvilke konsekvenser avslusningsmetoden har på livet i havet, mener hummerfisker.

For litt over et år siden fant to fritidsfiskere nær førti døde hummere i venteteiner på to steder nær oppdrettsanlegget Knappen i Øygarden. Dagen før ble det drevet avlusing av oppdrettslaks på anlegget like i nærheten.

Testet døde reker

Fiskeridirektoratet gransket hendelsen for å finne ut om hummerdøden skyldtes bruken av giftcocktailen på oppdrettsanlegget dagen før. 27. januar i fjor kom konklusjonen:

«Det er ikkje sannsynleg at avlusing av oppdrettslaks var årsaka til at hummarane i samlekassene i Øygarden døde», skrev direktoratet i en pressemelding.

Konklusjonen var blant annet basert på et sentralt poeng: Det ble ikke ble funnet spor av giftstoffene i de undersøkte hummerne.

Under avlusningen brukte oppdrettsselskapet en kombinasjon av nervegiftene deltametrin og azametifos. I Havforskningsinstituttets helt ferske undersøkelse er rekene utsatt for den samme giftkombinasjonen som ble brukt på oppdrettsanlegget i Øygarden. Havforsker Ole B. Samuelsen brukte arten blomsterreker i laboratoriestudien.

– Ikke god nok metode

De døde rekene ble sendt til undersøkelser hos laboratorieselskapet Eurofins Food and Feed Testing Norway, det samme firmaet som gjorde analysen av hummerne fra Øygarden.

Svaret var nøyaktig det samme: Heller ikke i rekene som beviselig døde av giftkonsentrasjonen fantes det spor av deltametrin og azamatifos.

Ifølge havforsker Ole B. Samuelsen forteller funnet at analysemetodene ikke har god nok sensitivitet til å måle de konsentrasjonene som tok livet av rekene.

«Resultatene gir en indikasjon på at det også kan gjelde for hummer», skriver Samuelsen i en e-post til BT.

Han påpeker samtidig at det kan være forskjell mellom ulike arter som reker og hummer i følsomhet for stoffene.

– Styrket i mistanken

Det var hummerfiskerne Kristian Breivik og Hans Olav Myren som fant de døde hummerne. Breivik er nå styrket i sin mistanke om at det var giftcocktailen fra oppdrettsanlegget som tok livet av hummeren.

− Dette er oppsiktsvekkende funn og reiser spørsmål om hvilke konsekvenser avslusningsmetoden har på livet i havet. Når giften ikke kan spores, vet vi heller ikke hvilke konsekvenser den har for faunaen ved de mange oppdrettsanleggene som har brukt disse lusestoffene, sier Kristian Breivik.

– Ikke bærekraftig

Han har fått flere henvendelser fra fiskere som har vært bekymret etter massedøden av hummer i Øygarden.

– Å bruke lusemidler som man ikke vet miljøkonsekvensene av, er ikke en bærekraftig måte å drive på. Også oppdrettsbransjen må være interessert i å bruke mer ressurser på denne forskningen, sier Breivik

Fiskeridirektoratet har foreslått forbud mot bruk av slike kombinasjonsbehandlinger i oppdrettsnæringen, men fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har gjennom BT avvist forslaget.

Mattilsynet: Kombinasjonsmetoden som ble brukt av Salmar må opphøre straks

Sterk miks

Biologiprofessor Anders Goksøyr ved Universitetet i Bergen har tidligere forklart hvordan såkalt synergistiske effekter kan slå inn når ulike stoffer brukes i kombinasjon.

– Det er kjent fra faglitteraturen at to stoffer brukt i konsentrasjon kan ha effekter på organismer, selv om stoffene foreligger i konsentrasjoner som er under grenseverdiene for effekt hver for seg, sa Goksøyr til Bergens Tidende i høst.

Direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet sier funnene til Samuelsen er viktig av flere grunner.

– De viser betydningen av å kjøre kontrollerte forsøk som kan fortelle oss hva som faktisk skjer ute i naturen. I dette tilfellet har vi kontroll på dødsårsaken. Nå bør det settes et kritisk søkelys på analysemetodene som ikke fanger opp hva krepsdyrene dør av.

Øker innsatsen

Rogne opplyser at Havforskningsinstituttet øker forskningsinnsatsen mot effekter av lusebehandling på det marine miljø. Konsekvensene av kombinasjonsmetoden blir viktig i arbeidet.

– Det lumske er at når flere stoffer kombineres, kan de biologiske effektene bli helt annerledes enn når stoffer brukes hver for seg. Enkelt forklart kan 1 pluss 1 bli 3, men dette vet vi ikke før vi har undersøkt kombinasjonseffekten, sier hun.

Forskningsrådet bevilget nylig også 7,6 millioner kroner til et prosjekt som blant annet skal undersøke hvordan kombinasjonen deltametrin og azametifos virker på rekelarver og voksne reker med egg.

Bekymring

Kombinasjonsbruk av avlusingsmidler i oppdrettsnæringen har fått alarmklokkene til å ringe hos Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. Foranledningen var en masterstudie fra Universitetet i Bergen.

Studien avslørte at reker hadde langt høyere dødelighet når de ble utsatt for deltametrin og azamatifos samtidig, enn når de ble eksponert for stoffene hver for seg.

Forsker Ole B. Samuelsen kom til samme konklusjon om dødelighet da han senere gjorde sin laboratoriestudie av effekten på blomsterreker.

– Kombinasjonsmetoden har helt andre miljøkonsekvenser enn det vi har sett tidligere. Det har vært en vekker, har seniorrådgiver Christine Børnes i Mattilsynet tidligere uttalt.

Mattilsynet påpeker at godkjenningen av hvert enkelt av stoffene ikke tar høyde for at de brukes sammen. I en veileder til fiskehelsepersonell i høst skriver Mattilsynet om en betydelig økning i bruk av legemidler i ulike kombinasjoner de siste årene. Trenden i 2016 har imidlertid vært at alternative avlusingsmetoder nå vinner terreng.

Myndighetene har ingen sikker oversikt over omfanget av kombinasjonsmetoden.

«Flere kilometers avstand»

Tall BT har innhentet fra oppdretternes egne rapporteringer til Altinn viser imidlertid at azametifos og deltametrin er blitt brukt på de samme lokalitetene i samme uke over 1200 ganger siden 2012. Det trenger ikke bety at stoffene er brukt i samme behandling, men tallene kan gi en pekepinn på utbredelsen.

«Andre arter (enn reker, red.anm.) kan påvirkes i flere kilometers avstand, også så lenge som 24 timer etter utslipp», skriver Mattilsynet i veilederen til fiskehelsepersonell.

BT har også sjekket opplysninger og undersøkt grunnlaget for konklusjonen til Fiskeridirektoratet om at avlusingen neppe forårsaket hummerdøden i Øygarden.

Ett av funnene er at det ble lagt feil dosering av stoffene til grunn i den opprinnelige undersøkelsen. Korrespondanse som Bergens Tidende har tilgang til, viser at det ble brukt dobbel dose av stoffet deltametrin i Øygarden. Det kan ha påvirket giftigheten til utslippsvannet.

Spredningen

Den andre undersøkelsen som ble gjort etter hummerdøden, fastslo at konsentrasjonen av giftstoffene ville vært høyest der samleteinene lå først 30 timer etter at giften gikk i sjøen.

Den første samlekisten med døde hummere ble imidlertid funnet mindre enn 24 timer etter at avlusingen ble avsluttet.

Det er 800–900 meter fra oppdrettsanlegget inne i den nokså avskjermede Senosen til der hummerne ble funnet døde, på to ulike steder i det trange Breiviksundet.

Konklusjonen fra Havforskningsinstituttet om spredningen av giftstoffene var basert på en modellsimulering av strømmen og tidevannet det aktuelle døgnet.

«Interessant»

Seksjonssjef Henrik Hareide i Fiskeridirektoratet sier han ikke er kjent med de nye funnene. Han synes opplysningene er interessante og imøteser mer informasjon fra Havforskningsinstituttet.

– Det er viktig at vi har et best mulig kunnskapsgrunnlag for å sikre god forvaltning av kystområdene og hindre negative miljøeffekter fra oppdrettsnæringen, sier Hareide.

– Svekker de nye funnene Fiskeridirektoratets konklusjon om at det «ikke er sannsynlig» at avlusingen var årsak til hummerdøden i Øygarden?

– Vi la mest vekt på modellsimuleringen av strømforholdene og hvordan virkestoffene ble spredd i området rundt oppdrettsanlegget. Analysene av om stoffene kunne spores i de døde hummerne var ikke like viktig for oss, sier Hareide.

Hummerfisker Kristian Breivik i Øygarden mener resultatene fra reketesten må følges opp.

– Hummerbestanden er under press. Fiskerimyndighetene bruker store ressurser på å overvåke og forvalte hummeren. Jeg synes det hadde vært rimelig om Havforskningsinstituttet, i tillegg til rekene, også hadde testet hummer, sier Breivik.

Næringens syn

Oppdretternes interesseorganisasjon Sjømat Norge fremhever at næringen i 2016 har brukt betydelig mindre lusemidler enn de foregående årene.

«Med bakgrunn i gammel og ny kunnskap (...) kan ikke Sjømat Norge se at det er grunnlag for å si at behandlinger mot lakselus på dagens nivå og samlet sett utgjør en trussel om alvorlig eller uopprettelig skade for miljøet», skriver Sjømat Norge i et høringssvar til foreslåtte tiltak mot negative miljøeffekter fra lakselusbehandling.

Organisasjonen argumenterer også med at laboratorieforsøk «på generell basis ikke kan brukes som grunnlag for å si om påvirkningen på bestander i det fri».

Havforsker Ole B. Samuelsen påpeker at svært lave konsentrasjoner av kjemiske lusemidler kan ta livet av hummer, og viser til massedøden av amerikansk hummer nær oppdrettsanlegg i Canada, som BT tidligere har omtalt.

Der ble det også brukt en gifttype som er mindre giftig enn deltametrin, stoffet som ble brukt i Øygarden og i laboratorieforsøkene til Samuelsen.

Ferskvann dødsårsak?

Enkelte har påpekt at ferskvann kan ta livet av hummer, men det er lite som gir støtte for en slik forklaring på hummerdøden i Øygarden. Oseanograf Ingrid Askeland Johnsen har tidligere påpekt at overflatevannet ved havet, som i Øygarden, er mye saltere enn i fjordene.

Ifølge havforskernes modeller er det heller ikke spesiell lavt saltinnhold i sjøen akkurat der hummerne ble funnet.

Selskapet Erko Seafood eier oppdrettsanlegget Knappen. Ledelsen i selskapet har tidligere ikke ønsket å kommentere saken, utover å vise til konklusjonen i undersøkelsene som ble gjort i regi av Fiskeridirektoratet.

foto
Det lumske er at når flere stoffer kombineres, kan de biologiske effektene bli helt annerledes enn når stoffer brukes hver for seg, sier Sissel Rogne, direktør ved Havforskningsinstituttet. Foto: Rune Petter Ness