Da Sør-Frankrike ble rammet av jordskjelv i 1887, ble noen av de ødelagte murhusene erstattet av prefabrikkerte trehus fra Orkanger.

Strandheim Brug omtales som landets første ferdighusfabrikk. Med Christian Thams som sjef leverte fabrikken spektakulære bygg til Europa, Afrika, USA og Sør-Amerika. Selv i India ble det reist hus prefabrikkert ved Strandheim Brug.

I 1914 stengte eierne dørene uten forvarsel. Da var eventyret over.

Paviljongen som kom hjem

Tilbakeføringen av Thams-paviljongen fra Wisconsin til Orkanger i fjor høst har skapt ny interesse for fabrikkens historie, påpeker Olav Sigurd Kvaale. Han er leder for prosjekt Heimatt, ildsjelene som har fått den over 120 år gamle stavkirkekopien hjem igjen. Den ble produsert ved Strandheim Brug til verdensutstillingen i Chicago i 1893.

- Orkdals industrihistorie startet på Strandheim. Paviljongen som skal settes opp igjen representerer det beste av dalførets håndverk og treskjærertradisjoner selv om Strandheim var en ferdighusfabrikk, sier Kvaale.

I tre år har Anders Bjørlykke lett etter hus fra to av de tidligste ferdighusprodusentene i Norge, Strandheim Brug og Jacob Digres Færdighusfabrik i Trondheim. Registreringen skjer i tilknytning til Fortidsminneforeningen.

Bjørlykke leter både i Norge og utlandet. Hittil han han lokalisert omkring 40 prefabrikkerte hus fra Strandheim.

- Mesteparten av arkivene fra Strandheim ble dessverre brent for mange år siden. Vi har lite kunnskap om hvor husene ble levert, sier Bjørlykke, som blant annet bruker offentlige arkiver, gamle bilder og et kontaktnett av fagfolk i hussjakten.

Thams-husene han har funnet er i hovedsak boliger, hoteller, kirker, hytter og jernbanestasjoner. Kjente norske eksempler er stasjonene på Thamshavn-banen, praktgården Fjeldheim i Meldal og Hotell Union i Øye.

Industrimannen Christian Thams

I biografien om Christian Thams har historiker Elsa Reiersen beskrevet hans liv som diplomat, arkitekt, industrigründer og stifter av Orkla Grube-Aktiebolag. Thams var sjef på Strandheim fra 1890. Da fabrikken stengte hadde han flyttet til Paris.

Som nyutdannet arkitekt bodde han i Nice da jordskjelvet rammet området i 1887.

- Det var store ødeleggelser. Thams fikk en idé om å levere prefabrikkerte laftehus til de jordskjelvrammede områdene. De var mye sikrere mot jordskjelv enn murhusene, sier Reiersen.

Huskatalog som imponerte

Strandheim Brug hadde allerede startet produksjon av ferdighus, men med leveransene til Frankrike ble det satset på eksport. Utover i 1890-årene ble det blant annet levert skoler og arbeiderboliger til Brasil, hytter til Argentina, Algerie og Marokko og ulike hustyper til Mosambik og Fristaten Kongo.

Fabrikkens huskatalog fra 1892 inneholder tegninger av alt fra prangende villaer til et kasino, jernbanestasjoner, kirker og enkle hytter. Thams tegnet selv, men også andre arkitekter jobbet for ham.

- Thams forsto tidlig å utnytte reklamens makt, og å bygge et nettverk av velstående og innflytelsesrike kunder. Strandheim markerte seg på flere verdensutstillinger, og leverte de norske paviljongene til flere av dem. Men bruket produserte ikke hus bare for de velstående. Strandheim leverte blant annet hus til Hammerfest etter bybrannen i 1890, sier Elsa Reiersen.

Bardot-huset i Paris

I en forstad til Paris trådte Brigitte Bardot sine barnesko i et hus fra Strandheim. Hennes bestemor besøkte verdensutstilingen i Paris i 1889, der Strandheim hadde levert den norske paviljongen. Bestemoren ble så betatt av huset, at hun gikk til innkjøp av et prefabrikkert hus fra fabrikken. I 1995 besøkte Adresseavisen huset i Louveciennes. Familie bodde fortsatt der. Filmstjernens søster bodde i andre etasje, mens hennes datter og svigersønnen bodde i første.

Flere Strandheim-hus ble satt opp i Paris. Mannen som konstruerte Eiffeltårnet, Alexandre Gustave Eiffel, kjøpte den norske paviljongen fra verdensutstillingen i 1889. Den toetasjes bygningen i laftet plank ble brukt som kontorbygg.

Anders Bjørlykke har prøvd å finne ut hva som skjedde med huset, som for lengst er borte.

- Mange av de flotte husene fra Strandheim i Norge og utlandet er revet, eller de har brent ned. Mye bygnings- og kulturhistorie har gått tapt, men det er fortsatt bevart en del som ennå ikke er registrert. Jeg fortsetter letingen og regner ikke med å bli arbeidsledig med det første, sier Bjørlykke.