«Bevar Dyrborgskogen» har egen underskriftsaksjon på opprop.no.

Trøndelag Folkemuseum skal vise frem samisk bosetting ved å plassere og gjerde inn gammer og stabbur i Dyrborgsskogen på Sverresborg. Frykten er at elever ved Åsveien og Sverresborg skoler, samt Huseby-elevene i paviljongene ved museumsbygget, står i fare for å miste den trygge snarveien til skolen og at friluftsområdet innskrenkes.

LES BAKGRUNN: Museet vil stenge snarveien

Saken på bordet

- Tusen takk for en veldig fin skole, sier Ole Johannes Villa Furre (13), nestleder i elevrådet ved Åsveien skole. Skolen er splitter ny og var etterlengtet.

De tre gutta balanserer kakao og vannglass konsentrert inn til det store møtebordet. Oskar Aasland Larsen (12) legger dokumenter på bordet. Det samme gjør ordfører, Rita Ottervik.

- Det er kult at du prioriterer å møte oss, når du helt sikkert har det veldig travelt med andre viktige møter, sier Vemund Mølnvik (12). Elevrådslederen åpner plastlommen med brevet de har sendt ordføreren, bilder, bakgrunnsdokumenter og stikkordene de har med seg fra elevrådet.

Den trygge skoleveien

- Vi har fått vite at Sverresborg Folkemuseum har tenkt å utvide området som dekker blant annet den stien som elevene bruker. Stien igjennom museet er en trygg skolevei til og fra Åsveien og Sverresborg skoler. Hvis denne stien blir fjernet, må mange elever gå en omvei som er trafikkert og farlig. Vi vil at det skal være trygt for alle elevene i kretsen Hammersborg å gå til skolen, sier Vemund Mølnvik.

- Er det ikke mange som leker seg i Dyrborgskogen og, spør Rita Ottervik? Guttene bekrefter og forteller om både grilling og klatretrær, fotballøkka og sykling. De skulle gjerne ryddet enda mer sti, for det er i ferd med å gro igjen.

Ordføreren støtter elevene

- Hva tenker du om at vi kanskje ikke får bruke stien som skolevei, spør guttene?

- Jeg synes at uansett hva vi gjør på Sverresborg, så må vi få til en gangvei igjennom området. Det må være en forbindelse der. Kanskje må den svinge litt mer rundt, men den må legges der det er lett å gå. I tillegg til det er jeg opptatt av at skogen skal være tilgjengelig for lek. Det å ha lekeområder inn mot bebyggelsen er viktig, svarer ordføreren.

De diskuterer konsekvenser og legger en strategi.

- Jeg syns dere skal sende brev til Ungdommens bystyre. Da kan de belyse saken for oss politikere. Husk, at selv om jeg er enig med dere, så er det ikke bare jeg som bestemmer, sier Ottervik.

Tror på enighet

- Det er viktig å understreke at vi ikke jobber med en plan for å gjerde inn hele Dyrborgskogen, eller stenge ferdsel igjennom området, sier Daniel Johansen, kulturhistorisk leder ved Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum.

Museet er i dialog med kommunens byplankontor og Miljøpakken og vil fremme et konkret forslag til løsning før påske.

- Vi vil forsøke å få til en løsning som tar hensyn til snarvei igjennom området. Dessuten vil vi sørge for tilgjengelige friarealer i Dyrborgskogen for dem som bruker den. Vi kommer heller ikke i konflikt med naboeiendommer i de planene vi diskuterer nå, sier Johansen.

Hadde ikke solgt om det var til hinder

- Vi hadde aldri solgt arealet til museet dersom vi så for oss at det skulle være til hinder for skoleveien og fri lek i skogen, sier Rita Ottervik, som etterspør planene fra museet.

Museet har på sin side vært uenig i at heftelsen som er knyttet til overdragelsen skal tolkes like strengt som ordføreren gir uttrykk for. Etter et møte mellom museumsledelsen og eierskapsenheten i kommunen, skriver Eierskapsenheten:

«Det er slik vi oppfatter det, forståelse for at alle planer for bruk av Dyrborgskogen må avklares med kommunen. Det er videre enighet om at museet nå utarbeider forslag til bruk av Dyrborgskogen, og hvordan dette kan løses i samsvar med gjeldene planer og på en slik måte at også allmennheten fortsatt kan bruke området.»

Samisk bosetting

Intensjonen med området er, og lenge har vært, klar. Det har har tidligere ligget sætre på haugen i skogen, dermed er ikke museal bebyggelse noe nytt akkurat her. Det har også vært kjent at museet ønsker å flytte de samiske gammene de eier opp hit, samt gjerde dem inn for å beskytte dem mot hærverk. Sæterhusene ble brent ned i sin tid.

- Det er snakk om å etablere to tun som viser samisk sommer- og vinterboplass. Og på vei hit, er det meningen at du skal bevege deg igjennom et kultur- og naturlandskap som tar deg med til utmarksdelen av museet, sier Johansen.

Han minner om at hele området har siden 1914 har vært regulert til museumsformål og har like lenge vært definert som Sverresborgs utmarksareal og utvidelsesområde.

Vil møte naboene

- Grunnen til at den helt konkrete planen ikke er klar, er at alle behovene skal forenes. Både hensynet til elevenes bruk av stien, den allmene tilgangen på skogen og museets eget bruk. Når museet har et konkret forslag og kommunen har respondert, vil vi invitere interessentene til en samtale for å oppnå kompromiss, sier Johansen.

Den samiske bosettingsplassen på Sverresborg skal stå klar til hundreårsjubileet for det første samiske landsmøtet som skal markeres i neste år.

foto
Imøtekommer: Daniel Johansen, kulturhistorisk leder ved Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Foto: Vegard Eggen
foto
Ikke nytt: Fotoet viser museet med sætrene bak. Det er tatt tidlig på 1950-tallet, rett før det ene huset i Dyrborgskogen ble satt fyr på. Foto: Schrøderarkivene