Leder Alexandra Bech Gjørv presenterte hovedfunn fra rapporten til Regjeringens 22. juli-kommisjon fra klokka 13.00.
Rapporten er nå offentliggjort og det står blant annet: «Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7».
Her kan du lese rapporten i sin helhet
Det er spesielt politiet som får flengende kritikk i rapporten som mange har ventet lenge på. Det kom frem at politiet kunne pågrepet massedrapsmannen Anders Behring Breivik om lag 20 minutter tidligere. Etterforskningen har avdekket at 19-20 personer ble drept på Utøya de siste 20 minuttene før Behring Breivik ble pågrepet av Beredskapstroppen ifølge NTB.
Viste bilder fra åstedene
Rapporten, som er på 500 sider, gjennomgår i detalj hva som skjedde den 22. juli, og drøfter årsakene. Kommisjonen konkluderer med seks hovedfunn og kommer med 31 enstemmige anbefalinger til hva myndighetene bør gjøre for at Norge skal være bedre rustet mot nye angrep.
STØTTEGRUPPA: Ønsker et usminket bilde av hva som skjedde
Leder Alexandra Bech Gjørv startet presentasjonen med å vise bilder fra 22. juli i fjor.
- Se her på glassregnet utenfor Høyblokka, det politiske maktsenteret lagt i ruiner. Samtidig på Utøya, de følte seg heldige som var på verdens tryggeste sted. To timer senere har en ufattelig tragedie skjedd, begynte Bech Gjørv pressekonferansen med.
- De frivillige heltene var avgjørende. De reddet både menneskeliv og politiets aksjon.
- Raskere aksjon var mulig
Bech Gjørv gikk gjennom de seks hovedpunktene til kommisjonen:
Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.
Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.
Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde vært iverksatt 22/7.
Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.
Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.
Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.
- Det er et trist faktum at terrorangrep og skolemassakrer har blitt et faktum. Derfor har vi laget planverk for nasjonale kriser. Dette er utgangspunktet for våre vurderinger. Vi ser at mye sviktet og at enkeltpersoner ikke ivaretok sine roller på 22. juli. Mangelfulle systemer gjør at det blir enklere for enkeltpersonoer å gjøre feil, sier Bech Gjørv.
- Betydelig behov for endring
I en pressemelding oppsummerer Bech Gjørv at det har vært mye som kunne gjort bedre 22. juli.
- Kommisjonens gjennomgang peker på en rekke kritikkverdige forhold og betydelig behov for endring. I sum avdekket 22/7 alvorlig svikt i samfunnets beredskap og i evnen til å avdekke, avverge og beskytte seg mot trusler. Dette resulterte i at håndteringen på viktige områder ble for svak, sier hun.
- Det er mye å lære og mye som sviktet
I pressekonferansen gikk Gjørv gjennom de seks hovedpunktene. Hun brukte lang tid på politiets aksjon.
- Politiets nåværende IKT-infrastruktur er teknologisk utdatert og viser en økende tendens til driftsforstyrrelser. Dete rammer politiets tjenesteproduksjon og har alvorlige konsekvenser i forhold til politiets beredskap, leste Bech Gjørv opp.
Fulgte ikke opp viktig tips
Oslo-pollitiet fikk kritkk for å ikke trykke på den aller største knappen.
- Riksalarm ble ikke sendt ut umiddelbart, sperreposter ble ikke opprettet med en gang, helikopterressurser ble ikke mobilisert og det kom ikke noen bistandsanmodninger til Forsvaret. Oslo-politiet brukte ikke tilbudet om ekstra resssurser fra nabodistrikt, ramset Bech Gjørv opp.
UTØYA-OVERLEVENDE: - Det har definitivt vært svikt
Hun trakk også frem et tips som hadde kommet inn til sentralbordet hos Oslo politidistrikt klokka 15.35. Dette tipset handlet om gjerningsmannen og bilen. Det ble først fulgt opp på operasjonssentralen kloka 15.56. Det ble ikke lest opp på sambandet før 17.47.
Kunne vært tidligere på Utøya
Politiet kunne vært på Utøya mye tidligere, enten klokka 18.00 eller 18.15 ifølge rapporten. Først klokka 18.27 ankom første båt med Beredskapstroppen Utøya.
Kommisjonen slår fast at dersom den opprinnelige planen til politiets aksjonsleder hadde blitt fulgt, ville gjerningsmannen kunne blitt pågrepet snaut 20 minutter tidligere. Men planen ble bare delvis tilkjennegitt på sambandet. Dessuten var det et sterkt ønske fra politiets tjenestemenn om at alle skulle være med over til Utøya. Det fantes ikke politi-taktiske årsaker for at alle skulle være om bord.
LES MER: - Jeg håper det ikke blir noen heksejakt på enkeltindivid
Det tok rundt 35 minutter fra første politipatrulje ankom Utøya brygge på landsiden til politiet gikk i land på Utøya.
- Det er en uakseptabel tidsbruk, sa Bech Gjørv, som likevel mente at selve pågripelsen av Anders Behring Breivk var effektiv og målrettet.
- 22. juli er fortellingen om ressursene som ikke fant hverandre, oppsummerte kommisjonslederen.
Statsråder må være forberedt på å gå av
To ganger før klokka 17.30 fikk politiet telefonsamtaler hvor de fikk tilbud om båtressurser. De kunne brukt «MS Thorbjørn» som har betydelig lastekapasitet og det fantes også private båter.
Bech Gjørv og kommisjonen understreker at det er behov for vesentlige endringer i politi-Norge, blant annet må det være bedre IKT-løsninger og mer robuste operasjonssentraler.
- Man må også styrke evnen til å gjennomføre og lede koordinerte aksjoner, sa hun.
Høy kvalitet på medisinsk behandling
Helsevesenet leverte en imponerende innsats ifølge kommisjonen. Det var to svært uoversiktlige skadestedene.
- Det var høy internasjonal kvalitet på den medisinske behandlingen. Det kom inn 31 hardt skadde mennesker, og 30 overlevde, understreket Bech Gjørv.
Det fantes gode planer og sentral koordinering og helsevesenet mobiliserte for større skadeomfang. Øvelser og en god ledelse ga utttelling mener kommisjonen.
Selv om kommisjonen mente at departementene klarte å ivareta flere av arbeidsoppgavene sine til tross for de store skadene, så er det likevel en del å sette fingeren på ifølge Bech Gjørv.
- Justisdepartementet etablerte ikke stab, noe de burde gjort, sa hun.
Fikk tips om Breivik før angrepet
Siste hovedfunnet til kommisjonen handlet om Politiets sikkerhetstjeneste og deres mulighet for å oppdage Behring Breivik før terrorangrepet.
- Han burde vært lagt merke til, men ble det ikke. Han ble registrert i blant annet Tollvesenet, sa Bech Gjørv.
PST ønsket ikke å delta i Global Shield - et internasjonalt antiterror-prosjekt, men fikk to tips om Behring Breivik og hans innkjøp av kjemikalier som kunne brukes til å lage bomber.
Det ene tipset lå på vent til saksbehandling i PST i ni måneder.
Bredere søk i for eksempel Tollvesenets systemer kunne ha avdekket Behring Breiviks anskaffelser.
- Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22. juli. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene, oppsummerte Bech Gjørv.
31 anbefalinger
Hun avsluttet gjennomgangen med å si at kommisjonen har 31 anbefalinger, men den viktigste kunne oppsummeres slik:
- Ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til:
risikoerkjennelse
gjennomføringsevne
samhandling
IKT-utnyttelse
resultatorientert lederskap