Vi spurte politikerne følgende:

1. Har vi et problem med ulikhet i Norge i 2017?

2. Hva er de viktigste årsakene til ulikhet i Norge i dag?

3. Er det blitt mer eller mindre ulikhet i samfunnet de siste fire årene, etter regjeringsskifte?

4. Hva er ditt partis tre viktigste punkter for å redusere ulikhet/forskjeller?

Rasmus Hansson, MDG

1.

Ja, definitivt. Siden 2009 har de 10 prosent rikeste blitt enda rikere mens de 10 prosent fattigste har fått enda mindre av inntektene i samfunnet. For svak utjevningspolitikk har ikke klart å motvirke dette og forskjellene har derfor økt.

foto
Foto: Lillian Skjevikdal, Adresseavisen

2. Et urettferdig skattesystem. Skatteendringene til de blåblå har favorisert de med høyest inntekt og formue og har derfor bidratt til å øke forskjellene i Norge. At stadig flere faller utenfor arbeidsmarkedet fører også til større ulikheter i samfunnet. Dette utviklingen er svært bekymringsverdig og noe vi i De Grønne tar på stor alvor.

3. Under Siv Jensen og Erna Solberg har ulikhetene økt betydelig. FrP og H har akselerert den tidligere svakt økende ulikheten i Norge. Tallenes tale er klare. Fra 2006-2015 viser den såkalte GINI-koeffisienten at ulikheten har økt 14%. Langt mindre enn i perioden 2013 til 2015. Men selv under de rødgrønne økte forskjellene med 9,7%.. Denne vedvarende utviklingen er dypt urovekkende.

4. * 2000 nye studieplasser og satse på høyere utdanning og etterutdanning med en plan for omstilling fra en oljeøkonomi til moderne grønn verdiskaping.

* Flere i jobb ved å senke terskelen å delta i arbeidslivet. Innføre gradvis redusert arbeidstid i samarbeid med fagbevegelse og næringsliv, og styrke arbeidsmiljøloven for å redusere midlertidighetsproblem og unngå sosial dumping.

* Gjøre skattesystemet mer rettferdig, slik at de som har lavest lønn betaler mindre skatt og de rikeste litt mer.

Ta minivalgomaten: Hvilken trøndersk toppkandidat støtter du?

Bjørnar Moxnes, Rødt

1.

Ja.

foto
Foto: Leikny Havik Skjærseth, Adresseavisen

2. Årsakene er flere, men overordnet handler det om at det lønner seg mer å arve og eie enn å jobbe i en kapitalistisk økonomi, at endringer i skattesystemet har gitt mer til dem som har mest, en teknologisk utvikling som gjør det vanskeligere å få arbeid for folk med lite utdannelse, i tillegg til at vi ikke er gode nok på å få deler av innvandrerbefolkningen i jobb. Men selv om vi holder innvandring utenfor, har ulikhetene økt hvert år siden 2010.

3. Det har blitt mer. Trenden har vært der helt siden 1980-tallet, men skattegaver til fordel de aller rikeste og kutt for syke og arbeidsledige har forsterket utviklingen.

4.

* En sterkere fagbevegelse: For å sikre mindre forskjeller i hva folk tjener før skatt. Tiltak: Forbud mot bemanningsbyråer og sterkere vern mot midlertidig ansettelse.

* Et rettferdig skattesystem: Økt skatt på høy inntekt og formue, arveavgift med høyt bunnfradrag og økt skatt for selskaper som går med store overskudd.

* Doblet barnetrygd for å bekjempe barnefattigdom.

Knut Arild Hareide, KrF

1.

Ja. Selv om ulikhetene er større i mange andre land, må vi stadig føre en politikk som motvirker ulikheter.

foto
Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen

2. SSBs tall for 2015 viser at ulikhetene vokste fra 2014 til 2015, at det ble flere fattige barn og at de med størst formue og inntekt satt igjen med mer. At det ble flere fattige skyldes nok i stor grad økt innvandring og at vi har en jobb å gjøre med å bedre integreringen. Ellers var det en stor økning i aksjeutbytter i 2015, ut fra en forventning om økt utbytteskatt etter skatteforliket. Det er de mest velstående som har flest aksjer, så dette gir økte inntekter til denne gruppen akkurat dette året. For årene etter vil skatteforlikets økte utbytteskatt virke bremsende på de mest velstående sine inntekter.

3. KrF har de siste fire årene nedkjempet usosiale velferdskutt og sørget for mindre skatteletter til de som har mest. Samtidig vil innvandringen bidra til økte ulikheter, særlig fordi mange har utfordringer med å komme i arbeid, eller får arbeid i lavlønnsyrker. Norsk økonomi påvirkes også av globalisering og ny teknologi, som kan gi grunnlag for økte forskjeller.

4.

* Arbeid: I møte med globalisering og ny teknologi må vi styrke folks muligheter for etterutdanning og arbeidsmarkedstiltak. Norskopplæring og lønnstilskudd må prioriteres for å få flere ikke-vestlige innvandrere i arbeid.

* Skole: Vi trenger en norm for flere lærere i småskolen, slik at alle elever kan bli sett og få hjelp når mulighetene for å lære er størst, tidlig i skolegangen. Vi må bedre yrkesfagutdanningen og gjøre den mindre teoretisk og mer praktisk, slik at færre faller fra.

* Familie: Det finnes ingen bedre måte å styrke fremtidens arbeidskraft på enn investeringer i barns utvikling, trygghet og læring. KrF vil blant annet ha flere ansatte i barnehagene for å gi barna en bedre hverdag, og vi vil satse på trygghet for barn fra vold og overgrep.

Hva mener egentlig partiene?

Audun Lysbakken, SV

1.

Ja. Selv om Norge har små forskjeller sammenlignet med andre land, har forskjellene blitt for store. De aller rikeste har fått en større andel av samfunnets inntekter, mens de med lavest inntekt har fått mindre. Utviklingen går i feil retning. Vi trenger en ny kurs som sikrer at vi ikke når de ulikhetsnivåene vi ser i mange andre land.

foto
Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen

2. Det viktigste er den underliggende årsaken, nemlig at de fattigste ikke får ta del i den generelle veksten mens de rikeste stikker fra. Arbeidstakernes andel av de totale inntektene har gått ned. Regjeringens politikk bidrar til økte forskjeller, når de kutter i skatt til de rikeste og i ytelser for dem med minst. Innvandring, inkludert arbeidsinnvandring, er også en viktig del av forklaringen. Men når mange på høyresiden prøver å gi inntrykk av at innvandringen er hele forklaringen bak økte forskjeller, blir det feil. Ulikhetene har økt selv om vi tar innvandrerbefolkningen ut av statistikken.

3. Statistisk sentralbyrå har tall for dette bare fram til 2015 foreløpig, men de viser at ulikheten har økt. Regjeringens politikk har ikke bidratt til å redusere forskjellene. Tvert i mot har de siste årene vært preget av skattekutt for dem med mest fra før, kombinert med kutt i ytelser til dem med dårlig økonomi. Kombinert med en manglende vilje til å satse på å skape nye arbeidsplasser og styrke integreringen, er dette oppskriften på økte forskjeller.

4. SV lanserte i begynnelsen av året 35 forslag for reduserte forskjeller. De tre tiltakene jeg vil trekke fram fra denne er:

* Et mer omfordelende skattesystem, med mindre skatt på lave inntekter og mer skatt på høye inntekter.

* Økt barnetrygd, noe som vil være et treffsikkert virkemiddel for å redusere antall barn som vokser opp i fattige familier.

* Vi må få flere i arbeid, med blant annet innføring av en ungdomsgaranti og styrking av norskopplæring for nyankomne innvandrere.

Stefan Heggelund, Høyre

1.

Norge er et av landene i verdens med minst forskjeller, men vi er ikke uten problemer. F.eks. vet vi at mange innvandrere sliter i arbeidsmarkedet, og for mange er avhengig av offentlige ytelser. Derfor er jeg opptatt av er at vi klarer å integrere innvandrerne i det norske samfunnet, slik at vi unngår å skape en permanent underklasse.

foto
Stefan Heggelund Foto: Åserud, Lise, NTB scanpix

2. Den viktigste årsaken er definitivt økende innvandring til Norge. Det er ikke et innlegg for eller mot innvandring, men hvis vi skal løse utfordringene må vi analysere hva som har ført til større ulikhet i Norge I tillegg er jeg opptatt av at vi utligner sosiale forskjeller i skolen, slik at alle barn får de samme mulighetene i sine liv. I et fremtidig arbeidsmarked som krever mer kompetanse er dette utrolig viktig.

3.Som følge av økende innvandring er ulikhetene målt ved GINI økt noe. Vi vet f.eks. at tilnærmet hele veksten i barnefattigdom i Norge skyldes økende innvandring. Dette forsøker vi å kompensere for ved at flere lærer mer i skolen, ved at færre faller fra og at flere får tilbud om hjelp med psykiske problemer og lignende.

4. Våre aller viktigste grep er å gi barna en skole som utjevner sosiale forskjeller, inkludere mennesker i arbeidsmarkedet og ha et omfordelende skattesystem. Men i tillegg er det viktig med målrettede grep for de som trenger det aller mest. Da er billigere barnehage for lavinntektsfamilier, gratis tilgang til fritidsaktiviteter og ferietilskudd, slik at barna kan få gode ferieopplevelser eksempler på viktige grep Høyre-regjeringen har tatt.

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

1. Norge har lenge vært et land med relativt små forskjeller mellom folk. Hvis vi sammenligner oss med andre land er forskjellene fortsatt små i Norge, heldigvis. Men vi ser nå at forskjellene er økende, også i Norge. Konsekvensen av forskjeller er veldokumenterte: Store forskjeller gir lavere tillit mellom folk, flere helseproblemer, redusert levealder, mindre innovasjon, mer kriminalitet, flere sosiale problemer og lavere sosial mobilitet. Senterpartiet er ikke bare opptatt av sosiale forskjeller mellom folk, men også geografiske forskjeller. Noe som bekymrer meg spesielt etter fire år med Høyre- og Frp-regjering er at de geografiske forskjellene er i ferd med å øke ettersom veldig mange tjenester og arbeidsplasser er blitt flyttet fra distriktene i løpet av de siste årene. Over tid kan dette bli et problem dersom vi ikke får en ny regjering og sentraliseringen stoppes.

foto
Foto: Kristin Svorte, Adresseavisen

2. En viktig årsak til ulikhet i Norge i dag er at arbeidsplasser, makt og innflytelse er blitt kraftig sentralisert til de største byområdene i løpet av de siste årene. I disse områdene er ofte lønnsnivået og formuene også høyere enn i distriktene. For Senterpartiet er det et mål å utjevne både geografiske og sosiale forskjeller.

En annen viktig årsak til ulikhet i Norge i de siste årene har vært den frie arbeidsinnvandringen fra Europa som har fulgt med EØS-avtalen. Norge har fått et overskudd av billig arbeidskraft fra Øst-Europa, spesielt i bygg- og anleggsbransjen, men også i andre bransjer. En rapport fra Senter for lønnsdannelse fra juni 2016 dokumenterer at økt arbeidsinnvandring har presset ned lønningene i mange bransjer. Dette bidrar til å øke forskjellene mellom arbeidsfolk og andre grupper i samfunnet. Dette er en av mange grunner til at Senterpartiet er kritiske til EØS-avtalen og ønsker å erstatte den med en mindre inngripende handelsavtale.

3. Regjeringen har konsekvent sentralisert tjenester og arbeidsplasser i nesten alle deler av offentlig sektor i løpet av de fire siste årene. Dette betyr på den ene siden at folk i distriktene får et dårligere tjenestetilbud, mens det på den andre siden gir et dårligere arbeidsmarked i distriktene. Dette skaper økte forskjeller mellom folk som bor på store og små steder og begrenser mulighetene for folk som bor utenfor byene.

4.

* Stoppe sentraliseringen av tjenester, arbeidsplasser og makt.

* Endre skattesystemet slik at de som har mest betaler mer i skatt mens de som har minst betaler mindre i skatt.

* Erstatte EØS-avtalen med en mindre inngripende handelsavtale med EU.

Trine Skei Grande, Venstre

1.

Vi har ikke et stort problem med økende ulikhet, men vi har et problem med at flere lever i vedvarende fattigdom eller i familier med lav inntekt. I den grad vi har et «ulikhetsproblem» i Norge går den mellom den store majoriteten av oss som har det svært godt og de som lever i lavinntektsfamilier. For Venstre er det mye viktigere å bekjempe fattigdom enn å bekjempe rikdom..

foto
Foto: Kristin Slotterøy, Adresseavisen

2. Den viktigste årsaken til at flere lever i vedvarende fattigdom er flere, bl.a. knyttet til økt antall flytninger/asylankomster, utfordringer knyttet til integrering og at et økende antall varig er utenfor arbeidslivet.

3. Nei. Det ble dessverre også flere i lavinntektsfamilier også under den forrige regjeringen.

4. * Få flere i og tilbake til arbeid ved blant annet økt bruk av lønnstilskudd for personer som lenge har vært utenfor arbeidslivet.

* Gjøre det mulig for asylsøkere og innvandrer å arbeide, samtidig som søknader behandles og man oppholder seg på mottak, for å sikre rask integrering og inntreden i arbeidslivet.

* Gratis barnehage og SFO for barn i lavinntektsfamilier. Omfordele barnetrygden.

Jonas Gahr Støre, Ap

1.

Ulikheten vokser. Land rundt oss har høy ulikhet, og da går veldig mye her galt. Vi har et sterkt immunforsvar mot høy ulikhet, og har høy tillit. Men vi er ikke immune. De kreftene som skaper ulikhet i andre land virker også hos oss. Vi har en regjering som tar gale valg, som øker ulikheten.

foto
Jonas Gahr Støre Foto: Terje Svaan, Adresseavisen

2. Om du er innenfor eller utenfor jobb, om du har en trygg jobb eller utrygg jobb. Fattige barn er det også mange av, og ofte har disse fattige foreldre som kanskje ikke behersker språket. Arbeid er universalnøkkelen, og det er dypt urovekkende at andelen jobber går ned i Norge.

3. Mer. Statistikken viser det. Når vi velger skattekutt som gir de rike mer penger, så rokker det ved samfunnskontrakten vår hvor alle skal bidra etter evne.

4. Mye mer aktiv politikk for arbeid til de unge. Faller de unge utenfor i tidlig alder, kan de være ute for resten av livet.

Tidlig innsats, og godt barnehagetilbud. Unge må få ferdighetene sine tidlig.

Omfordele til et mer rettferdig skattesystem. De som har mest kan betale noe mer, de som har normal eller lavere inntekt kan betale litt mindre.

Siv Jensen, Frp

Frp svarte, men ikke under hvert spørsmål.

- Problemet i Norge er de som faller utenfor skole og arbeidslivet. Det er viktig å sørge for at alle har like muligheter og sørge for et godt sosial sikkerhetsnett, som jeg mener vi har i Norge. I Norge er inntektene jevnere fordelt enn de fleste andre land. I 2015 var det bare Island som hadde lavere inntektsulikhet enn Norge i EØS/EU. Den viktigste driveren for økt ulikhet de siste årene er den høye innvandringen vi har hatt over mange år.

foto

- Jeg registrerer at mange snakker om at ulikheten øker, men at få peker på den viktigste årsaken til at den øker – nemlig innvandring. Høy innvandring gir økt forskjeller, og det kan ha store konsekvenser for norske verdier og velferdssamfunnet.

- Frp har derfor hele tida sagt at vi må ha en streng innvandringspolitikk og en integreringspolitikk som stiller krav. Personer uten utdanning, språkkunnskaper eller relevant arbeidserfaring faller gjennom i det norske samfunnet. De ender opp som fattige og uten jobb blir integreringen vanskelig. For mange steder er allerede preget av høy innvandrertetthet, det påvirker også integreringen. I ekstreme tilfeller kan det føre til sosial uro, slik vi for eksempel har sett eksempler på i Sverige hvor flere områder er i ferd med å utvikle seg til parallellsamfunn med egne normer og regler. Vårt mål er at innvandrere skal bli en del av den norske hverdagen. De skal snakke norsk, delta i det norske samfunnet og gi barna sine en norsk oppvekst. Vi har noen fellesverdier i Norge som trumfer alt. Når integreringen svikter reduseres også innvandrernes mulighet til å ta del i det norske samfunnet.

- Det viktige er ikke om noen har mye, men å hjelpe de som har lite. Frp i regjering har derfor for eksempel satset på målrettede tiltak mot barnefattigdom. Vi har innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt og en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt fra de er tre år. Vi har også sørget for at ungdommer i lavinntektsfamilier får mer i skolestipend, prøveprosjekt med gratis SFO og vi har økt nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom til et historisk høyt nivå på 219 millioner kroner. Dette skal vi fortsette med.