Så mye som 180 000 liter kan ha rent ut før lekkasjen ble oppdaget i 2014.

Mye diesel havnet i bekken Søra, som munner ut i det nasjonale laksevassdraget Gaula. Nå planlegges en stor oppryddingsaksjon i et område ved elva.

Miljø- og sikkerhetsleder Stein Lorentzen sier Circle K, tidligere Statoil, ønsker å gjøre det som er mulig for å rydde opp.

- Vi satte i gang et stort apparat for å stanse utslippet, samle opp mest mulig diesel og kartlegge konsekvenser. Kystverket har gitt oss pålegg om å legge fram en plan for videre opprydding, og den er nå klar til å bli satt i verk. Metoden krever tillatelse fra Miljødirektoratet, sier Lorentzen.

Fra lekkasjen ble oppdaget i april 2014 og fram til august i fjor, var det samlet opp omkring 85 500 liter dieselolje fra utslippet. Miljøbrønner ble boret rundt utslippsstedet. Lekkasjen fra en undergrunnstank ved bensinstasjonen kan ha pågått i to år før den ble oppdaget. Utslippet er et av de største Kystverket kjenner til fra en bensinstasjon i Norge, sier fungerende beredskapsdirektør Rune Bergstrøm.

Største aksjon i Norge

Rådgivningsselskapet COWI har på oppdrag fra Circle K laget en tiltaksplan som er sendt til Kystverket, den statlige myndighet fort akutt forurensning. COWI vil benytte en metode som ikke er prøvd i så stort omfang i Norge før.

Oljespisende bakterier som finnes naturlig i jordsmonnet lokalt skal «mates» med næringsstoffer slik at de formerer seg og bryter ned dieseloljen raskere og i større mengder enn de er i stand til i dag.

- Dette blir den hittil største oljeoppryddingen i og rundt et vassdrag i Norge, sier seniorrådgiver Roger M. Konieczny i COWI.

Mye av oljen som ikke er samlet opp ligger i avleiringene der Søra munner ut i Gaula. Her har det opp gjennom årene dannet seg en såkalt kroksjø ved siden av elvas hovedløp. Det blir hovedområdet for oppryddingen.

- Dette er en miljøvennlig og skånsom metode som ikke innebærer noen bruk av fremmede bakterier. Vi stimulerer bare de lokale oljespisende bakteriene som lever der fra før til å «jobbe» mer effektivt, sier Konieczny.

Næringsstoffene blandes ut i vann fra kroksjøen og sprøytes ned i avleiringene i områder under trykk slik at de blir tilgjengelig for bakteriene.

Ifølge tiltaksplanen bør oppryddingen starte i august-september fordi metoden er temperaturavhengig. Ved start på dette tidspunktet tar det 45–60 dager for bakteriene å bryte ned forurensningene. I tillegg til at bakteriene får tilført næringsstoffer, skal det brukes et naturprodukt som frigjør oljen slik at den blir lettere tilgjengelig for bakteriene.

Mye olje igjen

COWI har beregnet hvor det har blitt av dieseloljen som ikke er samlet opp. Omkring 48 000 liter er forsvunnet ut i Gaula over en periode på rundt to år, mens rundt 15 000 liter finnes i avleiringene i kroksjøen. Noe olje ligger også langs Søra. Men fortsatt er det ca. 30 000 liter dieselolje som ekspertene ikke vet sikkert hvor er blitt av, men mest trolig er oljen i masser under skadestedet.

- Dieselutslippet på Klett er en svært alvorlig hendelse. Internt har vi hatt en egen gransking og tatt grep slik at ikke slike hendelser skal skje igjen. Utslippet er også etterforsket, og politiet har henlagt saken, sier Stein Lorentzen i Circle K.

- Hvordan oppfatter dere resultatene fra undersøkelsene i Søra og Gaula etter utslippet?

- Vi har engasjert flere uavhengige institutter til å gjøre undersøkelser både i 2014 og 2015, og har sendt deres rapportene videre til myndighetene. Det er ikke dokumentert skader på bunndyr og fisk, selv om enkelte forskere ikke vil utelukke at det har skjedd. Søra var i sin tid en god bekk for sjøørret, men var praktisk talt død på grunn av tidligere forurensning da utslippet skjedde. Det fikk derfor ingen alvorlige konsekvenser for bekken. Det er heller ikke dokumentert skader på fisk i Gaula. Mye forurensning ligger i kroksjøen, derfor er dette området prioritert for tiltak, sier Lorentzen.

COWI gjennomførte overvåkning i ett år, fram til 2015. Selskapet tok prøver av vann og avleiringer i bekken og i elva, og undersøkte bunndyrfaunaen i bekken.

- Det er lett å tro at et så stort utslipp vil gi svært alvorlige effekter på naturmiljøet. Vi har ikke klart å finne entydige effekter verken i Gaula eller i Søra, men vi kan ikke se helt bort fra at utslippet har hatt negative effekter på bunndyrfaunaen i bekken, sier seniorrådgiver Roger M. Konieczny.

Norsk institutt for naturforskning (Nina) utelukker ikke negative konsekvenser for sjøørret og laks.

- Laksefisk spesielt følsom

Nina ble engasjert av Statoil, og gjorde miljøundersøkelser i Søra og Gaula etter dieselutslippet.

Forskerne fant ikke ungfisk av laks og ørret i den tidligere sjøørretbekken Søra nedenfor utslippet eller i kroksjøen der bekken munner ut. Utslipp av diesel vurderes som sannsynlig årsak til dette, skriver Nina i en rapport etter undersøkelsene i 2014.

Laksefisk er spesielt følsom for denne typen forurensning, og utslipp til ferskvann anses som mer skadelig enn utslipp til sjø.

I Gaula ble det funnet lite ungfisk av laks og ørret nedfor utløpet av Søra. Forekomstene var langt mindre enn forventet og lavere enn resultatet fra tidligere undersøkelser.

Nina fant det sannsynlig at lave forekomster har en sammenheng med dieselutslippet. Men andre årsaker kan ikke utelukkes, både naturlige og menneskeskapte. Nina kunne derfor ikke konkludere med at dieselutslippet var eneste årsak til lave forekomster av laksefisk.

Fortsatt overvåkning av ungfiskbestanden av laks og ørret i nedre deler av Gaula og i Søra er særdeles viktig, heter det i rapporten. Det er svært viktig å følge med på utviklingen hos fiskesamfunn i årene som kommer fordi dette er den sikreste måten for å dokumentere effekter på kort og lang sikt.

Forskerne meldte om kraftig diesellukt i juni 2014 ved utløpet av Søra i kroksjøområdet i Gaula. I november samme år var lukten redusert, men fortsatt tydelig.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.