Han er spesialist i klinisk psykologi, rettspsykiatrisk sakkyndig og seniorforsker ved St. Olavs Hospital avdeling Brøset.
Tre menn varetektsfengsles i to uker
Nøttestad sier at pedofile seksualforbrytere ikke skiller seg ut som én bestemt type person.
–Jeg har møtt pedofile leger, ingeniører og håndverkere. Tilsynelatende vanlige menn med kone og barn som opererer i all hemmelighet på nettet. Noen får seksuell tenning av alt fra små barn til prepubertale, mens de aller fleste også har seksuell omgang med andre voksne.
– Er ofte i samliv
I en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, tar Nøttestad utgangspunkt i en studie av innsatte i norske fengsler. Den viser at det er forskjeller mellom seksualforbrytere, inkludert de som forgriper seg på barn, og andre forbrytere.
– De har hatt en bedre oppvekst, er i samliv, har ofte flere barn og har ikke rusproblemer. Det er få overgripere som generelt sett er forbrytere.
Avdekket den største overgrepsbilde-saken i Sør-Trøndelag noensinne
Halvparten av dem som var sedelighetsdømte var over 45 år, og over halvparten hadde foreldreansvar, viser studien. Ifølge Nøttestad er det ikke mange med kompetanse på området som tror at pedofile er født sånn.
– Det er mange samvirkende faktorer til hvorfor noen utvikler seg til å bli pedofile. Vi har blant annet metning, der man ser det samme pornografiske materialet om og om igjen helt til man ikke får den samme tenningen lenger. Deretter må man se drøyere ting, før det eskalerer og eskalerer til man når det ekstreme. Samtidig kan man være pedofil, uten at man utagerer det. Det er personlighet og kontroll over egne seksuelle drifter som er vesentlig, sier Nøttestad.
– Kan være barna på gata
Psykologen omtaler internett som mediet de bruker for å komme i kontakt med likesinnede. For norske overgripere er bilder og filmer hvor man ser norske barn de mest populære.
– Internett er et byttested hvor man gir og får. Jo mer norsk materiale man har, jo høyere status får man. Norske barn er nært disse menneskenes situasjon. De kan være barna de ser på gata, og som kan være aktuelle å gjøre noe med om de får muligheten. Jo mer virkelighetsnære bildene er, jo mer attraktive blir de, sier Nøttestad, og viser til sin kliniske erfaring og samtaler med overgripere.
Det er ikke nødvendigvis slik at de som ser på overgrepsmateriale vil sette fantasiene ut i livet, sier Nøttestad.
– Men selv om man ser på dette uten å gjøre noe, er man med på å opprettholde et marked hvor slikt materiale produseres.