I Norge har digitale ferdigheter vært definert som én av fem grunnleggende ferdigheter i skolen siden kunnskapsløftet i 2006.

Disse ferdighetene skal elevene jobbe tverrfaglig med gjennom hele skoleløpet.

- Elevene er ofte konsumenter og passive forbrukere av teknologi, og ikke skapere. Ved å lære programmering og koding, lærer de unge å bruke datamaskinen til å lage egne programmer, spill og apper. De får innsikt i hvordan teknologien rundt oss fungerer, sier Tjerand Silde prosjektleder for «Lær kidsa koding».

Det hele startet lokalt på Kolbotn for noen år siden av en far som ville at sønnen skulle lære koding. Etter hvert spredte det seg som en bevegelse ut over landet, med en enorm vekst i antall ildsjeler og aktiviteter. Med støtte fra Samsung er arbeidet blitt mer formalisert med Tjerand Silde som prosjektleder. Han har for øvrig lærerutdanning fra NTNU.

Fra fire og oppover

Silde mener det er viktig å få innsikt i datateknologi så tidlig som mulig, og derfor har man et tilbud til barn fra fireårsalder og opp til videregående.

Onsdag orienterte han fylkestinget i Sør-Trøndelag om prosjektet «Lær kidsa koding». Fylkestingsrepresentantene fikk selv prøve seg på enkel programmering, beregnet på elever på mellomtrinnet og videregående.

- Dette går greit. Det burde det jo gjøre for en som går på sivilingeniørstudiet på NTNU, smiler Tore Dyrendahl fra Miljøpartiet De Grønne. Ved samme bord sitter partikollega Jan Bojer Vindheim og Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet i dyp konsentrasjon med hver sin datamaskin.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) syntes det var litt vanskelig, man må tenke seg godt om før man gjør neste trekk.

Fylkeskommunen engasjerer seg

- Vi vil etablere et nærmere samarbeid med prosjektet. Elever fra Heimdal videregående skole er rundt i nærskolene og underviser elever på barne- og ungdomstrinnet. De blir en slags rollemodeller for de yngre elevene, sier Sandvik.

Les også: De vil slå sammen Trøndelag fra 2018

I likhet med prosjektleder Silde peker fylkesordføreren på teknologihovedstaden Trondheim. Fra NTNU- og Sintef-miljøet er det etablert en rekke dataselskap blant de fremste i verden. Prosjektet «Lær kidsa koding» kan gi enda flere datagründere.

Fra 7. til 13. desember arrangeres den årlige kodetimen. Kodetimen er en skoletime med programmering, tilrettelagt for elever på alle klassetrinn, som er både artig og motiverende. Elevene ser at de kan lære å mestre datamaskinen som et kreativt verktøy.

I fjor deltok nesten 25 000 elever, og på verdensbasis 110 millioner elever fra land fra alle kontinenter. Kodetimen ble offisielt åpnet av president Barack Obama.

Håper på en dobling i år

- I år er målet 200 millioner på verdensbasis og 50 000 norske elever, sier Silde. Han legger til at for lærere finnes ferdige undervisningsopplegg og veiledninger. Kodetimen krever ikke at læreren har spesiell datakompetanse, alt er ferdig tilrettelagt.

Det er også etablert kodeklubber rundt omkring i landet, med om lag 50 i dag. Silde har sammen med andre studenter ved NTNU vært en aktiv pådriver i å gjøre Kodeklubben Trondheim til en stor suksess med mange påmeldte til flere kurs. Kodeklubben er et fritidstilbud der barn og ungdom leker og lærer med programmering. Ideen er enkel; frivillige med IT-kunnskap lærer barn å programmere i skoletiden eller på fritiden.

På kodeklubben lærer barna et program, designet for at de lett skal forstå prinsippene bak programmering. På den måten kan de lage sine egne spill og animasjoner.

Kan lastes ned gratis

Det finnes ferdige oppgavesett i flere programmeringsspråk, som kan lastes ned gratis. Det finnes mange tips for hvordan man kan starte en kodeklubb, hva man kan gjøre og hvor den kan arrangeres.

- Det man lærer i kodeklubben kan man bruke i arbeidslivet senere. For foreldre, bedrifter og ildsjeler har vi innspill til hvordan de kan informere skolene, bidra med materiell eller med kompetanse for å støtte kodetimen på sine lokale skoler, forteller Silde.

Rundt omkring i landet har en rekke kommuner lagt forholdene til rette for mer dataprogrammering i skoler og barnehager. For barnehagebarn er det utviklet egne apper. Oslo vil tilby programmering til alle elevene i fjerde, mens Bergen ønsker programmering på SFO. Heimdal videregående har satt programmering på timeplanen for alle elevene.

foto
Frivillig bevegelse: Tjerand Silde leder et nettverk for alle som er opptatt av verdien å lære barn IT. Foto: Leikny Havik Skjærseth
foto
Ivrige politikere: Sør-Trøndelag fylkesting ønsker å etablere et tettere samarbeid med «Lær kidsa koding». Onsdag fikk fylkestingsrepresentantene selv prøve seg på programmering. Foto: Leikny Havik Skjærseth
foto
Datakurs: Fylkestinget i dyp konsentrasjon for å lære programmering; f.v: Svein Otto Nilsen (Pensjonistpartiet), Jan Bojer Vindheim og Tore Dyrendahl, begge fra Miljøpartiet De Grønne. Foto: Leikny Havik Skjærseth