De trønderske kommunene har passert første hinder i den store kommunereformen. Samtlige kommuner har nå pekt på hvilke kommuner de vil gå videre med i en eventuell sammenslåing. Selv om det er lite som tyder på at sørtrønderne er moden for en helt ny kommunestruktur, har det skjedd en betydelig utvikling i kommunene. Dette kjennetegner prosessen så langt:

De fleste kommuner foretrekker en modell der deres egen kommune befinner seg i sentrum. Ingen ønsker å være utkant i den nye kommunen. Det er forståelig at kommunene tenker slik, men det gjør det ikke enkelt å tegne nye kart.

Det er generelt vanskeligere å få til et samarbeid mellom to jevnstore kommuner. Det enkleste er når en stor kommune går sammen med en eller flere små. Da blir konkurransen om sentrumsfunksjoner mindre.

Prioriteringene bærer preg av at kommunene holder alle muligheter åpne. De peker på mange alternativer og realismen er lav. Fylkesmannen etterlyser færre alternativ, mer forpliktende vilje til sammenslåing og mer realisme i alternativene som utredes.

Grensejustering og deling av kommunen er i liten grad vurdert. Snillfjord er den eneste kommunen i Sør-Trøndelag hvor dette har vært et tema.

Kommunene skal være ferdig med sine utredninger sommeren 2015. Det er ventet at de nye kartene blir et hett tema i den kommende lokalvalgkampen. I løpet av de første månedene i 2016 skal alle kommunestyrer behandle en sak om sammenslåing av kommuner. Hvis regjeringen får det som den vil skal Sør-Trøndelag ha langt færre kommuner i 2020.

Her er Adresseavisens vurdering av de mest sannsynlige frivillige alternativene slik det ser ut i kommunene i dag.

LES KOMMENTAR: Har de minste kommunene livets rett?