I hovedsak er det på grunn av tvil om identitet at søknadene avslås. Hittil i år gjelder det altså for seks personer, og i hele fjor gjaldt det 16 personer som sa at de var fra Syria. Det er altså en svært, svært lav andel som blir avvist fordi norske myndigheter ikke tror på at de er syrere.

Samme situasjon ser man i Sverige: 13 245 syrere har fått positive vedtak hittil i år i Sverige. Bare 35 personer har fått avslag, ifølge ferske tall fra Migrationsverket.

Les om hvordan Trondheim kommune arbeider for å integrere flyktninger

- 30 prosent lyver

Samtidig har debatten gått på kontinentet: I Tyskland gikk innenriksministeren ut med et anslag på at 30 prosent av dem som hevder de er syrere, egentlig kommer fra andre land enn Syria. Det ble vist til beregninger fra politiet i Tyskland og grensebyrået Frontex. Tallet har i ettertid vært omdiskutert, men det er ikke blitt dementert av myndighetene. En rekke europeiske medier melder samtidig om et økende antall falske, syriske pass i omløp.

- Vi er kjent med rapporten fra Tyskland og merker oss dette anslaget. Men per i dag er nok situasjonen annerledes i Norge, sier avdelingsdirektør Tone Loge Tveter i Utlendingsdirektoratet (UDI).

- Det er en veldig lav andel dere avslår nå, tror du dette tallet vil gå opp dersom anslagene fra Tyskland stemmer?

- Vi har stort fokus på identitet i Syria-sakene, det er noen av det viktigste i saksvurderingen. Syria var et land med gode dokumenter før krigen, og i de fleste sakene vi har håndtert så langt, har folk lagt frem dokumenter fra før krigen brøt ut. De er således gode til å dokumentere sin identitet, sier Tveter.

Les også: Nå skal flyktninger hjelpe andre flyktninger

Bruker dokumenter og språktester

- Er det noen grunn til å tro at situasjonen i Norge er annerledes enn i Tyskland?

- Det er en masseinnvandring til Tyskland nå, og det kan hende at de som drar dit nå, er en annen gruppe enn de som kom til Norge for en tid tilbake. De som har fått sine søknader behandlet hos oss i år, er kommet for en stund siden. Vi vet ennå ikke om de som kommer til Tyskland nå, vil dra videre til Norge, sier Tveter.

Hun sier UDI bruker språktester for å dokumentere identitet i de tilfellene der det er tvil. Når det gjelder falske syriske pass, sier hun dette er politiets ansvarsområde, men at de er klar over at syriske dokumenter som er utstedt etter at krigen startet, er mindre verdt.

- Vi gjør en så god jobb som vi kan med å avdekke identitet ut ifra våre ressurser og søkerne som kommer, sier Tveter.

Les også: Regjeringen og frivillige skal snakke om bosetting

Les kronikken: Den store dugnaden

foto
Tone Loge Tveter i UDI Foto: svacpix