Det kommer fram i forklaringen Hammer ga til 22. juli-kommisjonen, som fredag ble frigitt av Riksarkivet.
«På spørsmål om hun hadde noen formening om hvordan Delta ble involvert, svarte hun kontant nei. (...) På spørsmål om det var vanlig at beredskapstroppen kom uten at de hadde blitt bedt om bistand, svarte hun det var det ikke, og at dette derfor var en «forunderlig greie».
«De må rett og slett ha satt seg i bilene og kjørt uten en plan. Det var jo litt av en avgjørelse, sett i sammenheng med hva som hadde skjedd i Oslo», påpeker Hammer. Nordre Buskerud ba først om bistand etter at Delta for lengst var på vei.
PST-sjefen ble varslet om 22. juli-bomben av journalist
Kunne kommet før
Hammer sier også at det er grunn til å tro at dersom Nordre Buskerud hadde gjennomført aksjonen alene, så ville politiet vært på Utøya tidligere.
Hun forteller at den overlastede gummibåten som havarerte på vei til øya, var ment for å frakte lokale tjenestemenn. Av egne mannskap har hun blitt fortalt at de hadde tenkt seg ut på øya på egen hånd, og at hadde det ikke vært for beredskapstroppen, så hadde de nok klart det.
«Men det er ikke sikkert vi hadde lokalisert gjerningsmannen noe tidligere av den grunn», bemerker hun. Svært mange ble drept de siste 15 minuttene før Anders Behring Breivik ble pågrepet.
Følte seg sviktet
Medietrykket ble raskt altfor stort for Nordre-Buskerud, og det ble besluttet at Oslo skulle ta over mediehåndteringen. Hammer sier hun følte Nordre Buskerud da kom i et vakuum.
Til kommisjonen sier hun at hun følte det som særlig tøft da Oslo politidistrikt kommenterte kritikken mot valg av oppmøtested overfor mediene. Stabssjef i Oslo-politiet Johan Fredriksen ga uttrykk for at valget av Storøya, 3,6 kilometer fra Utøya, ikke var et hensiktsmessig sted, men at den nærmere begrunnelsen måtte mediene få fra Nordre Buskerud.
– Så alene har jeg aldri følt meg, forteller Hammer til kommisjonen.
Etter denne hendelsen skaffet hun seg mediebistand, og til slutt en fast medierådgiver.
Utrygg på stabsarbeidet
Hammer begynte i stillingen som politimester 4. april 2011. Hun sier til kommisjonen at det var en stor utfordring for henne at hun kjente få mennesker, at hun ikke kjente planverket godt nok, og at hun ikke hadde kunnskap om kompetansenivået på alle nivåene da hendelsene 22. juli inntraff.
Hammer hadde heller ikke noen klar formening om hvordan instruksverket for Nordre Buskerud var utformet, men hadde inntrykk at det var ganske tynt.
Hammer kom til Hønefoss politistasjon en gang mellom 19.30 og 19.45 22. juli. Hun fortalte at hun ikke visste om det var gjort noen forsøk på å sette stab før hun kom. Hun hadde heller ikke fått noen klar situasjonsrapport fra konstituert politimester Bjørn-Erik Sem Jacobsen og fungerende stabssjef Kaare Tiller som hadde ledet aksjonen fram til hun kom.
Hammer forteller at hun følte at hun befant seg i en utrygg sone når det gjaldt stabsarbeidet, men at hun valgte å ta holdningen at «disse klarer det». Hun trakk seg derfor tilbake i den forstand at hun tok «en helt observerende rolle».
Hun beskriver arbeidsmiljøet på Hønefoss politistasjon som hyggelig, nært, nærmest familiært, men at det i for stor grad var en litt for uformell form for kommunikasjon i distriktet. Til kommisjonen sier hun at hun vil undersøke om kommando og ledelsesutøvelse har blitt påvirket av den uformelle tonen.