- Jeg hadde et ønske om å øke min kompetanse for å bli en best mulig lærer, sier Guri Kringstad Blokkum (27).

Hun er lærer ved Sunnland ungdomsskole, og har i to år studert engelsk fagdidaktikk ved NTNU ved siden av lærerjobben. Planen var å fullføre en master neste år. Men nå sier Trondheim kommune nei til videre støtte.

- Jeg ble både skuffet og overrasket. Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor jeg ikke kan få fullføre dette løpet. Det virker useriøst når jeg først får støtte, og så trekker de støtten tilbake før studiet er fullført, sier Blokkum, som får full støtte av Utdanningsforbundet i Trondheim.

- Det er helt meningsløst at en lærer som er i gang med videreutdanning, ikke får fullføre. Men dette er et av de utilsiktede utslagene av de nye kompetansekravene som er innført, mener leder Geir Røsvoll.

Må prioritere

285 lærere i Trondheim har søkt om videreutdanning fra høsten av. Nå har 184 av dem fått avslag, mens 101 har fått ja. Lærere som har behov for kompetanse som følge av de nye kompetansekravene, er prioritert. Blokkum har allerede faglig fordypning i engelsk, og er dermed ikke blant de som blir prioritert.

- Vi ønsker at lærere skal søke seg til videreutdanning, og vi ser nå at trondheimslærere er veldig interessert i å utvikle seg. Det er vi veldig glad for. Men vi har en økonomisk ramme å forholde oss til, som fører til at vi må prioritere blant søkerne, sier Erlend Moen, seniorrådgiver i Trondheim kommune.

- Hva vil du si til alle dem som nå får avslag?

- Da vil jeg si at det ikke var rom for dem i denne omgangen innenfor det vi har råderett over, og at det er beklagelig. Vi håper at de fortsatt vil ønske å ta videreutdanning, og at de vil søke senere, sier Moen som påpeker at det historisk sett er veldig mange lærere som får videreutdanning.

Rekordmange søkere

Totalt har 10820 lærere på landsbasis søkt om å starte på videreutdanning fra høsten av, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Det er over 2000 flere enn i fjor.

- Jeg vil oppfordre alle kommuner til å godkjenne flest mulig søknader fra motiverte lærere som ønsker faglig påfyll, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da søkerantallet ble kjent.

Men nå viser ferske tall fra Udir at bare rundt 52 prosent av søkerne får videreutdanning. Kommunene har gitt de fleste av avslagene, men i tillegg har også Udir avslått noen av søknadene. I trøndelagsfylkene har 1012 lærere søkt om videreutdanning. Bare 42 prosent av søkerne har fått ja. Mens enkelte kommuner har gitt alle lærere klarsignal til å studere, har andre kommuner avslått over halvparten.

Stortingsrepresentant og medlem av Utdanningskomiteen, Kent Gudmundsen (H), påpeker at Trondheim har gitt flest avslag av storbyene.

- Trondheim kommune markerer seg særlig negativt når det kommer til storbyenes satsing på videreutdanning av lærere. Hadde Trondheim godkjent flere, ville de fått flere, mener han.

Skal drive skole

I Melhus skal 12 av 30 søkere starte videreutdanning. Egil Johannes Hauge, skolefaglig rådgiver i Melhus, sier de ga klarsignal til 16 lærere, men at fire fikk avslag i Udir.

- Vi må forholde oss til en økonomisk ramme. Samtidig vet vi at det er et begrenset antall plasser vi får, derfor var det ikke realistisk å søke om 30 plasser. Vi søkte om 16 plasser, og håpet vi skulle få til det, sier Hauge.

Reidun Joten, kommunalsjef for oppvekst i Røros, sier at også de måtte si nei til lærere fordi det ikke er økonomi til å sende flere på videreutdanning.

- Men vi må også vurdere hva vi kan håndtere av lærere på videreutdanning hvert år. Vi skal også drive skole, sier Joten.

Ikke nok penger

Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet i Trondheim har fått tilbakemeldinger fra mange lærere som nå har fått avslag.

- Ved en skole søkte 17 lærere om videreutdanning, men bare fire fikk innvilget. Vi har forståelse for at kommunen må prioritere innenfor de rammene de har. Problemet er at staten ikke har bevilget nok penger til videreutdanning, sier Røsvoll.

Det er de nye kravene til faglig fordypning blant lærere i grunnskolen som er årsaken til at så mange lærere søker seg til høyere utdanning. 750 lærere i trondheimsskolen mangler studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk.

Rådgiver i kommunen, Per Erik Eimhjellen er overbevist om at Trondheim får dette på plass innen 2025:

- Vi er nødt til å være målrettet, og prioritere lærere som trenger videreutdanning som følge av kompetansekravene. Det vil føre til at andre får avslag. Men det er viktig å påpeke at videreutdanning ikke er en rettighet, men en mulighet, sier Eimhjellen.

Guri Kringstad Blokkum er usikker på hva hun nå gjør. Hun regner med at årsaken til at hun får nei til å fortsette fra kommunen, er at hun har tilstrekkelig med studiepoeng til å undervise i engelsk i ungdomsskolen. Men Blokkum vil gjerne også ha en master, slik nyutdannede lærere etter hvert vil ha med seg. En mulighet er å gå ned i redusert stilling, betale selv for videreutdanningen og jobbe knallhardt for å bli ferdig neste år.

- Jeg har veldig lyst til å fullføre, men kjenner at jeg mister litt motivasjonen, sier hun.

foto
Mange avslag: Guri Kringstad Blokkum er en av 184 lærere i Trondheim som nå har fått nei til videreutdanning. Leder i Utdanningsforbundet i Trondheim, Geir Røsvoll, mener staten må følge opp med mer penger til videreutdanning. Foto: Rune Petter Ness
foto
Får nei: I to år har Guri Kringstad Blokkum studert engelsk didaktikk ved siden av lærerjobben på Sunnland skole. Men halvveis til en master får hun nå nei fra Trondheim kommune til å studere videre. - Jeg regnet det som en selvfølge at jeg skulle få fullføre, sier Blokkum. Foto: Rune Petter Ness
foto