Aspen er førsteamanuensis ved sosialantropologisk institutt ved NTNU.

- Jeg tror ikke de som deltar på opptaksprøvene tenker særlig over det, men det er en klassisk overgangsrite. De fleste synes nok bare det er artig, selv om det kan gjøre litt vondt og være smått ydmykende i formen.

Bildene i saken er faksimiler fra bildedelingstjenesten Snapchat. Bildene er hentet fra videoer som er delt på Snapchats funksjon Our Story, og viser noen av linjeforeningenes opptaksprøver på Marinen og Gløshaugen tirsdag. Dette var samme dag som 15 studenter måtte til sykehus etter å ha drukket en blanding av edikkessens og vann.

- Hva slags overgang er det?

- Å gå inn i høyskole- og universitetsverden var tidligere en enorm statusendring. Det har nok endret seg mye, men noe betyr det nok fortsatt. Ritualet forteller at man forlater noe, og blir noe nytt. Men inngår i en ny gruppe, og er ikke lenger den samme. For å markere dette holdes merkelige ritualer. Det kan sammenlignes med russetiden eller karneval, som handler om at alt snus på hodet. Samfunnets regler gjelder ikke, for en kort stund.

Aspen mener ritualene har mye bra i seg.

- Ritualer er artig å holde på med. De samler, skaper fellesskap, lojalitet og styrker samholdet i gruppen. De etablerer et skille mellom de som er innenfor, og de som er utenfor. Som de gamle yrkeslaugene er linjeforeningene ved NTNU et selvbeskyttende fellesskap. Det er oss mot dem. Man stiger i status.

- Kan ritene skape en følelse av overlegenhet?

- Det kan de. Men jeg tror ikke opptaksprøvene i linjeforeningene i våre dager virker på den måten. Den hierarkiske siden er litt utdatert. Kanskje henger det igjen litt i stammekrigen mellom Gløshaugen og Dragvoll, sier Aspen.

Sosialantropologen tror ikke det er tilfeldig at opptaksprøvene har sterkest rot i teknologifagene.

- NTH er en gammel institusjon med klart preg av eliteskole. Sivilingeniørstudiet er langt med sterk tilhørighet til ens årskull. Inkludering er viktig for linjeforeningene. De føler de har en rett til å markere. Eksklusivitet er en litt fremmed tanke i vårt egalitære samfunn, men noe lever videre.

- Men hvorfor skal det være innslag av pine og ydmykelse?

- Overgangsriter er ofte knyttet til smerte. Det skal koste å rykke opp i status. Omskjæring både av menn og kvinner er et typisk eksempel. Studenter i Tyskland skulle gjerne ha et arr i pannen som fortalte at de var akademikere. Overgangen skal merkes på kroppen. Ved immatrikuleringen på plenen på Gløshaugen markeres overgangen med ord. Det blir mer konkret og kroppslig når du må lide litt for det. Ydmykelsen forteller det samme, at du underkaster deg for å oppnå en høyere status.

De fysiske tegnene kan være ganske diskrete. Aspen forteller at hans universitetskolleger i Etiopia har en lang lillefingernegl som signaliserer at de er akademikere. Ikke smertefullt, men neppe særlig praktisk.

- Har ritualer noe poeng på et norsk universitet i 2017?

- Det har en verdi å markere overganger, så kan man diskutere måten. Dåp, konfirmasjon, russetid, bryllup og begravelse. Det virker som det er iboende i oss at store hendelser i livet blir markert med riter. Religiøse riter er kommet mer i bakgrunn. Kanskje er det bakgrunn for at vi har fått et større behov for fysiske markeringer. For eksempel kan vi i årevis se at det legges ned blomster langs veien på steder der folk har omkommet.

foto
Innvielse: Det skal koste litt å bli medlem i linjeforeningen. Linjeforeningsledere understeker av prøvene er frivillige. Foto: Skjermdump fra Snapchat
foto
Åling på Stripa på Gløshaugen med gaffateip rundt beina og hendene er en av merkverdighetene nye studenter er med på. Foto: Skjermdump fra Snapchat
foto
Harald Aspen mener opptaksprøvene er en klassiske overgangsrite, men at ikke så mange tenker over det.
foto
Bading i en uappetittelig suppe på Marinen er av de mer ubehagelige opptaksprøvene. Foto: Skjermdump fra Snapchat