Foreslår eget fond for lærlinger

Det sier Hans Lieng, fylkesleder i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag. Han mener slike virkemidler kan være med på å skape flere lærlingplasser.

Danskene har et slikt lærlingfond. Her til lands har bl.a. Høyre tenkt denne tanken. Modellen fungerer slik at alle bedrifter betaler inn en viss sum, men bare bedrifter som tar inn lærlinger, får ubetalt penger fra fondet.

Mangel på læreplass er hovedårsaken til at mange elever ikke får fullført utdanningen sin. Skolens viktige rolle må tydeligere frem. Han mener det må satses hardere på fag- og yrkesopplæringen fra barnetrinn med praktisk-estetiske fag og frem til eleven er klar for læretid i bedrift.

Han ønsker at både private bedrifter og det offentlige må bli flinkere til å ta inn lærlinger. Alle må ta et ansvar for at elevene får fullført utdanningen. Krav om lærlinger i anbudsprosesser er veldig bra. Også merking av bedrifter som har lærlinger.

- Det gjør det lettere for oss alle å prioritere slike bedrifter, f.eks. når vi skal klippe håret eller bestille en snekker. Praktisk- estetiske fag må prioriteres fra ungene starter på skolen. Det bør stilles krav til mer faglig fordypning for lærere i kunst og håndverk og i mat og helse, ikke bare i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk. Det er veldig bra at nybygde skoler nå ofte bygges med nye flotte formingsrom. I tillegg må de eksisterende rustes opp, påpeker Lieng.

Praktisk undervisning

Han vil også at elevgruppene må tilpasses i størrelse slik at det blir mulig å gjennomføre praktisk undervisning. Nå blir ofte gruppene for store, og rom og utstyr er mangelvare. Slike begrensninger vil prege hvilke undervisningsmetoder som velges. Skal man rekruttere flere fagarbeidere i fremtiden må elevene allerede i grunnskolen oppleve at dette er viktige fag, og det må satses økonomisk fra skoleeier slik at det blir mulig.

- Jeg tror økt satsing på praktisk- estetiske fag vil gi mer motiverte elever, og på sikt begrense frafallet. I videregående opplæring må det satses hardere på det faget som gir elevene en smak på arbeidslivet, og som ofte er avgjørende for at elevene får læreplass – Yrkesfaglig fordypning. YFF er bindeleddet mellom det lokale arbeidslivet og skolen. De elevene som utmerker seg positivt for arbeidsgiver når de er utplassert har størst sjanse for å få lærlingplass senere. Dessverre opplever vi at enkelte skoler nedprioriterer faget. Godt samarbeid mellom lærer og instruktør kan være avgjørende for om eleven lykkes, mener Lieng.

67 prosent fikk plass

I Adresseavisen mandag går det frem at bare 67 prosent av dem som søkte, fikk lærlingplass i Sør-Trøndelag i fjor. Kristian Torve, stortingskandidat for Ap, sier det bør stilles krav om bruk av lærlinger i anbudene.

- Ap slår inn åpne dører. Det er oppsiktsvekkende at etter nesten fire år i opposisjon kommer Ap med forslag som allerede er gjennomført i regjering, blant annet når det gjelder krav om lærlinger i anbudene, sier Mari Holm Lønseth, stortingskandidat for Høyre.

- Nå må vi videre med arbeidet som er satt i gang på yrkesfag. Det trenger vi for å få nok fagarbeidere i fremtiden, og mesterbrev er like viktig som mastergrad. Da må vi fortsette å øke lærlingtilskuddet, sørge for å yrkesrette fellesfagene og ha høyere mål for at offentlige virksomheter også skal ta inn lærlinger, sier Lønseth.

Alle må få plass

Distriktssekretær i LO, Kristian Tangen, sier at alle som starter på yrkesfag må få læreplass. Det gjør ikke elevene i dag.

- Derfor vil vi komme med en sterk henstilling til arbeidsgiverne om å skjerpe seg. Ta inn flere lærlinger allerede til høsten. Jeg er helt sikker på at en rekke bedrifter i næringslivet og offentlige virksomheter har plass til å ta inn flere lærlinger. Vi har ikke råd til å miste trønderske ungdommer på grunn av mangel på læreplasser. Vi vet at behovet for fagarbeidere er stort i fremtiden. Da må vi sammen ta det samfunnsansvaret det er å bidra til å utdanne tilstrekkelig med fagarbeidere for fremtiden, sier Tangen.

Han legger til at å ta inn lærling er en berikelse for enhver arbeidsplass. Det gir godt omdømme, tilfører ungt blod og fersk fagkunnskap.

Kjennskap til yrkesfagene

Hans Lieng sier man trenger mer praksisnær opplæring i videregående. Derfor er det et godt grep å videreutdanne yrkesfaglærere i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk osv.). Dette gjøres til en viss grad i Sør-Trøndelag. Yrkesfageleven bør se sammenhengen mellom «teori»-fagene og programfagene. Det krever kjennskap til yrkesfagene. Undervisningsgruppene i fellesfag bør bestå av elever fra ett fagområde. Nå har norsklæreren ofte elever fra både byggfag og helse og oppvekstfag – da er yrkesretting vanskelig.

Slik tar vi vare på verneverdige bygg i stein

- Hva med å tilby alle elever veksling mellom skole og bedrift fra første dag i VGO, spør Lieng. Nå tilbys bare de elevene med dårligst forutsetning for å lykkes slike tilpassede opplæringsmodeller.

Utfordrer Ap

- Jeg vil utfordre Ap også. I Sør-Trøndelag er de ikke villig til å inkludere lærerorganisasjonene i yrkesopplæringsnemnda. Ifølge Opplæringsloven skal nemnda ha medlemmer som til sammen skal bred innsikt i hele fag- og yrkesopplæringen, og i nærings- og sysselsettingsspørsmål. Hvordan kan du få dette til med å holde lærerne utenfor? LO og NHO er med, ingen lærerorganisasjoner. Lærere kan ivareta elevperspektivet og det som er skolenes samfunnsmandat, sier han.

Ni uker sommerferie. Nå har du et hav av tid som du kan bruke på å bare være deg. Her er en bruksanvisning

Fylkeslederen mener garantert lærlingplass kan være en god idé. Men en slik statlig garanti for lærlingplass utløser et sterkere samarbeidsbehov mellom alle aktørene. Skolene må i enda sterkere grad settes i stand til å tilby fag i tråd med bedriftenes lærlingebehov. Kartet må stemme med terrenget, understreker Hans Lieng.