Årsaken til det er at de teknologiske endringene rundt oss skjer i hurtigtogsfart. Det gjør at det ikke er så lett å si hvilken type teknologi som kommer til å dominere i fremtiden.

- Fem år frem i tid kan den teknologiske hverdagen være en helt annen enn i dag. Studentene skal sannsynligvis skape produkter for markeder som ikke finnes i dag, og de kan få arbeidsoppgaver som ennå ikke finnes. Derfor tilbyr en «potetutdannelse», slik at studentene kan jobbe innen alle mulige bransjer, sier Breivik.

Økning femte år på rad

Det er femte år på rad at antallet søkere til studiet kybernetikk og robotikk har økt.

- Vi er NTNUs nest mest populære studium innen master i teknologi.

LES KOMMENTAR: Livet kan bli bra, selv om du får en treer i matte

I 2013 hadde 200 studenter studiet på førsteplass. I 2018 hadde antallet økt til 560.

- Vi er et studium med søkere fra hele landet. Det betyr at vi utdanner landets beste studenter innen teknologi, sier Breivik.

Teknologiens tidsalder er her. Det gjør det populært å studere nettopp teknologi. Eivind Salvesen, Øystein Utbjoe Andersland, lærer Stefano Bertelli, Tine Danielsen og Kari Guttulsrud.

Kybernetikk og robotikk ved NTNU er kun slått av industriell økonomi og teknologiledelse. De hadde 800 primærsøkere.

- Kombinasjonen teknologi og økonomi er attraktiv for mange. Det som er gledelig ved kybernetikk og robotikk er at antallet kvinnelige søkere også øker. I fjor søkte 80 kvinner, mens i år var det 113, sier en stolt instituttleder.

Datateknologi er på tredjeplass over populære teknologistudier ved NTNU.

Høyt snitt

Kommer du rett fra videregående og mener at kybernetikk er studiet for deg, bør du ikke ha slurvet med leksene.

Den studenten med lavest snitt, som ble akseptert i fjor hadde 60,3 poeng.

- Vi har en kvote på førstegangsvitnemål. Har du toppkarakteren seks i alle fag, har du 60 poeng. I tillegg kan du få fire poeng for å ha realfag, to poeng for å være jente, og alderspoeng gir to poeng for hvert år, forklarer Breivik.

- Snittet er enormt høyt her, sier Tine Danielsen, som nå tar en mastergrad.

Ble interessert på jentedag

Hun hadde ikke tidligere hørt om studiet før hun deltok på en jentedag på NTNU.

- Jeg var glad i realfag, og syntes det hørtes spennende ut. Jeg hadde ingen forbilder eller slektninger som hadde gått her før meg, sier hun.

Nå satser hun på medisinsk teknologi.

- Jeg utvikler en hjertemodell for måling av høyt blodtrykk. Ingen hjerter er like. Målet er å finne en modell som kan si noe om endringer i hvert enkelt hjerte, forklarer hun.

Studentene i kybernetikk og robotikk lar seg ikke imponere av biler som kjører uten sjåfør, eller skip uten en kaptein ombord. Her står Øystein Utbjoe Andersland, Kari Guttulsrud, Eivind Salvesen og Tine Danielsen foran en føreløs båt på labben.

Også Kari Guttulsrud tar master innen medisinsk teknologi.

- Jeg utvikler gode løsninger for å få gode ultralydbilder.

De forteller at medisinsk teknologi er det som tiltrekker flest jenter på studiet.

Bredt spekter

- Vi har mange bedrifter på besøk og mange ønsker å satse på oss. Hver vår presenterer vi en liste over potensielle prosjekter studentene kan ta masteroppgave i. De får en uke til å bestemme seg, etter det er det i en liten periode kaos, smiler Breivik.

Variasjonen er stor. Da Adresseavisen var innom torsdag jobbet noen med å få droner til å fly på en smart måte innendørs, andre designet robåter som kan utføre oppgaver på store dyp. Å finne en enkel løsning for føreløse prammer, som kan trafikkere over en kanal eller elv, var også et prosjekt.

På spørsmål om hvilken bransje de helst vil jobbe innen, trekker flere av studentene på skuldrene.

- Det gjelder å prøve ut litt forskjellig. Det er ikke nødvendigvis så lurt å bli for lenge på et sted i starten, men prøve litt av hvert, sier Tine Danielsen.

Så du denne?: NTNU skal ansette 15 personer som brenner for innovasjon og nyskaping

Mange tar doktorgrad før de forlater NTNU.

- Vi har 70 studenter som tar doktorgrad. På mange måter kan det å ta en doktorgrad sammenlignes med den gamle sivilingeniørutdannelsen. Her får studentene muligheten til å spesialisere seg, sier Breivik.

Nye arbeidsplasser

At den teknologien de utvikler ved studiet kommer til å frata mange arbeidet i fremtiden, mener Breivik ikke blir rett å si.

- Den teknologien vi er med på å utvikle her skaper også nye arbeidsplasser. Det åpner opp for nye muligheter. Føreløse båter kan for eksempel bidra til en mer spredt bosetting.

Breivik nevner også Maslows behovspyramide, hvor de nederste behovene, som behovet for mat, klær, og tak over hodet, blir kan bli billigere og lettere tilgjengelig i fremtiden, på grunn av at maskiner minsker produksjonsutgiftene.

- Det betyr at mange kan bruke tiden på andre ting. Kanskje får vi en løsning hvor noen får utbetalt samfunnslønn, spekulerer han.