Den aktuelle veien har i dag ikke noe eget navn, men er en stikkvei som går fra Ranheimsveien, forbi Ranheimshallen og ned til nye Ranheim skole.
Det er resultatet etter et privat forslag som Kjetil Utne fra Høyre og Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet fremmet i bystyret. Et enstemmig bystyre ber rådmannen legge frem en sak for Kultur-, idrett og friluftslivskomiteen om å kalle opp den i dag navnløse stikkveien. Det blir opp til navnekomiteen å finne det presise navnet.
- Skft navn til Kruskahallen
Rådmannen skal også etter bystyrets ønske ta kontakt med Ernst Willy «Kruska» Larsens etterkommere for å etablere en samling av Larsens mest betydningsfulle premier i Ranheimshallen eller i Ranheim skoles aula.
Hedre hedersmannen
- Det er en fin måte å hedre en hedersmann, som Ernst Willy Larsen, å kalle opp en vei eller gate etter ham. Tidligere har Kjetil Utne og jeg foreslått at Ranheimshallen kunne skifte navn til Kruskahallen. Men nå blir det i stedet en vei som får bære navnet hans, sier Svein Otto Nilsen.
I fjor fikk fotballegenden Odd Iversen en vei ved Lerkendal oppkalt etter seg, også det etter forslag i bystyret fra Kjetil Utne.
Det heter seg at en person skal være død i minst ti år for å få en vei eller gate oppkalt etter seg, men det kan ifølge Nilsen gjøres unntak.
Minneord: Ernst «Kruska» Larsen
- Jeg mener nå likevel at Ranheimshallen kunne skifte navn til Kruskahallen. Det er flere som sier Kruskahallen om Ranheimshallen. En tilsvarende navnebruk har vi på Verftsbrua. Flere kaller brua mellom Brattøra og Solsiden Blomsterbrua, sier Nilsen.
Født på Ranheim
Ernst Willy «Kruska» Larsen ble født i 1926 på Ranheim og døde like før jul i fjor. I juli ville han ha fylt 90 år. Han bodde hele livet på Ranheim og hadde sitt daglig virke ved papirfabrikken.
Forslagsstillerne Utne og Nilsen viser til at Larsen var en folkekjær idrettshelt som leverte flere store prestasjoner for Norge på 50-tallet. Kallenavnet «Kruska» fikk han etter matretten som består av kli med havregryn og rosiner. Kruska var en viktig del av kostholdet hans.
Ifølge Utne er Ernst Larsen en av de mest meritterte utøverne i norsk friidretts historie. Høyest rager bronsemedaljen på 3000 meter hinder fra OL i Melbourne i 1956. Larsen er én av fire nordmenn som har tatt OL-medalje i løping. Han vant også 13 NM-gull og én EM-bronse i løpet av sin lange karriere.
Sprengte grenser
Utne fremholder at «Kruska» sprengte grenser både i treningsmengde, metode og kosthold. – Han var også kjent for at han foretrakk å utforske nytt terreng, teste grenser og finne sine egne veier. Larsen var kjent for sin holdning til fair play, sier Utne.
Larsen vant sin første NM-medalje i Bergen i 1950. Året etter satte han sin første norgesrekord, på 3000 meter hinder. Under NM i 1955 ble han dobbeltmester for første gang. I 1956 satte Larsen igjen norsk rekord på 3000 meter hinder, en rekord som skulle stå i ti år.
EM-håpet Martin (18) sparret mot Fowlers fetter
Under OL-finalen i Melbourne ledet ranheimsbyggen seks runder med mellom ti og 14 meter. Vel 400 meter før mål ble han presset ut av briten Chris Brasher, som ville gå forbi Semjon Rjistsjin fra Sovjet som ledet. Larsen kom litt ut av balanse, og svingdommeren hevet flagget. Briten vant, mens Sándor Rozsnyói fra Ungarn løp forbi Larsen i oppløpet. Brasher ble disket, og Larsen ble erklært som sølvmedaljevinner. Brasher klaget på avgjørelsen og ble tilkjent gullet tre timer senere, mens ungareren ble stående igjen med sølv og Larsen bronse.