– Jeg skulle ønsket politikerne som har bestemt de økonomiske rammene for dagtilbudet til disse menneskene kom til Vidarheim en dag, og jobbet sammen med oss. Da ville de forstått hvor redusert tilbudet er blitt de siste årene, og hvordan det er å jobbe her.

Vigdis Strand har arbeidet på Vidarheim på Byåsen siden 1981. Nå går hun snart av med pensjon. Stillingen hennes skal ikke erstattes av noen nye. Med Vigdis forsvinner et årsverk og et hav av kompetanse og erfaring.

Dårligere tilbud

Adresseavisen har denne uken skrevet om dagtilbudet for fysisk- og psykisk utviklingshemmede i Trondheim. Vigdis Strand og kollegene på Vidarheim mener flertallet av byens politikere gjennom en årrekke har latt være å bevilge nok penger til å opprettholde et akseptabelt tilbud.

– Det er blitt dårligere de siste fem-seks årene. Vi har fått mindre penger, det er færre ansatte og brukerne er flere og har langt større funksjonshemning enn før. Det fører til at tilbudet svekkes. Før hadde vi nok folk til at én bruker ble med én ansatt på aktiviteter. Nå er det bare gruppeaktiviteter vi får til, sier Vigdis Strand.

Et politisk ansvar

De ansatte på Vidarheim forstår ikke hvorfor tilbudet de kan gi bare blir dårligere, når mange andre kommunale tjenester de siste årene har opplevd en kvalitetsforbedring. De retter ansvaret for utviklingen mot det rødgrønne flertallet i rådhuset. Arbeidsstokken ved det kommunale dagtilbudet forteller at brukerne fortsatt savner muligheten til å dra i Pirbadet en gang i uka, eller å dra til Malvik for å sitte på hesteryggen noen timer. Alt dette er borte nå. Det finnes ikke penger til slikt.

Bare gruppetilbud

På Vidarheim består tilbudet i å dra på tur i marka, det er musikktilbud en gang i uka, gymsal og massasjetilbud. Brukerne hentes hjemme i buss, og kjøres av ansatte på Vidarheim til og fra. Turene går til hytter kommunene disponerer i Bymarka, ofte til Haukvannet eller Freidighytta. Men aldri lenger kun en bruker og en ansatt - det er gruppetilbud som gjelder.

– Gruppetilbud kan fungere for enkelte, men vi blir tvunget til å behandle alle likt. Her har vi brukere som har lite igjen for et slikt gruppetilbud. De blir sittende i rullestolen, enten vi er her eller på en hytte i marka, sier Kari Grøtli Nygård.

Trenger flere hender

De ansatte er ikke i tvil om at flere ansatte på Vidarheim og andre dagtilbud i Trondheim ville gitt brukerne en bedre hverdag.

I 2009 var det 17 ansatte på Vidarheim, og 17 brukere. I dag er antall ansatte det samme, mens antall brukere økt til 26. I løpet av året kommer det to nye brukere.

–Vi løper mye, og er slitne. Sykefraværet er høyt. Jeg vil ikke gå så langt som å si at dagtilbudet er redusert til kun oppbevaring av brukerne, men det har blitt vesentlig dårligere, sier Vigdis Strand.

Da Adresseavisen var på besøk på Vidarheim tirsdag var det en god dag. På grunn av ferietiden var det bare 11 brukere innom, på åtte ansatte. Da ble det tid til å bake rundstykker på kjøkkenet. Ifølge de ansatte skjer ikke det så ofte lenger.

–Jeg ser at politikerne sier at kommuneøkonomien er blitt bedre, og at det satses på skole og eldre. Det er fint, men de har glemt oss. Vi har ikke sett noe til bedringene i økonomien, sier Vigdis Strand.

Ei hand å holde i: Mange av brukerne ved Vidarheim mangler språk. Da er det godt å kunne uttryke seg ved hjelp av kroppskontakt og blikk. Foto: Javad Montazeri, ADRESSEAVISEN