Ytrehus forteller at flåtten trenger høy fuktighet for å overleve i det øverste jordlaget og for å komme seg opp i gresset, i påvente av at noe den kan suge blod av kommer forbi.

- Hvis luftfuktigheten er under 80 prosent, får ikke flåtten gjort det. Da bruker de opp energien til de treffer noe å suge blod av, sier han, og legger til:

- Det vi forventer med en slik tørkesommer, er at flåttbestanden blir vesentlig redusert.

Den kan da ifølge Ytrehus bli vesentlig mindre over lengre tid. Og skulle mangfoldet av flått reduseres, vil det ifølge ham være gunstig med tanke på den flåttbårne sykdommen borreliose som mennesker kan få, men også sykdommer som dyr får som følge av flåttbitt.

Popper frem av regn

Flåtteksperten ved Nina sier likevel at det vil være lommer og små områder i naturen som vil være fuktige nok til at flåtten overlever, men sannsynligvis færre enn det er til vanlig.

- Derfor vil den ofte være mer aktiv når det er mer fukt i lufta, spesielt på morgen og kveld.

Han forteller at det langs kysten i Trøndelag er store forskjeller, og at det kan være alt fra enormt mye til veldig lite.

- Den typiske plassen for flåtten å holde til vil være lune, skogkledde områder langs kysten. Gjerne der det er mye hjortevilt, sier Ytrehus og viser til Fosen, Hitra og Frøya som steder der mye flått kan forekomme.

Og er det litt regnvær, som Trøndelag nå opplever, vil det ifølge forskeren fort oppleves som at det blir mye flått på en gang.

- Når det er fuktig i lufta, er den avhengig av å finne en blodgiver, sier Bjørnar Ytrehus.

Komplisert livssyklus

Han forteller at flåtten har en komplisert livssyklus, fordelt på tre stadier.

Et eksempel han viser til er at hvis en hunnflått har lagt 2000 egg, så kreves det luftfuktighet og varm temperatur for at de skal klekkes. Da er de bare små larver som knapt vises. I dette første stadiet suger de gjerne blod fra smågnagere og småfugl, som for eksempel spissmus og trost. Da de har gjort dette, går de over i en dvaletilstand og utvikler seg til neste stadium, gjerne over vinteren ifølge forskeren.

I andre stadium kalles de for nymfer. Da er de litt større, og det er gjerne den flåtten som suger blod fra mennesker, men ikke den som går på katter eller hunder, sier Ytrehus.

Etter en ny vinter er flåtten inne i tredje stadium. Da har du en voksen hunnflått og hannflått.

- De må komme seg på et dyr og suge mye blod, før de parer seg og legger egg i vegetasjonen, sier forskeren. Denne livssyklusen går gjerne over tre til seks år.

Du starter altså med to tusen flått, men trenger bare to som overlever for å holde bestanden stabil, eksemplifiserer Ytrehus.

- Men med slike værforhold som det er nå, uten at jeg kan vise til ny forskningsdata, antar vi at det vil være negativt for flåtten, sier han.

- Ikke tallrik art

Ifølge Ytrehus ville vi kanskje ikke merket så mye om flåtten forsvant.

- Det er ikke en art som er så tallrik at det er mange andre arter som er avhengig av den, sier han og viser til at den ikke er viktig mat for blant annet fugler.