- Pasientforløpet sørger for at alle pasienter i Norge blir behandlet likt – svake som sterke.

Det sier viseadministrerende direktør ved St. Olavs Hospital, Stein Kaasa. Onsdag skrev Adresseavisen at enkelte fagfolk mener det hjelper å være ressurssterk som kreftsyk.

Kreftlege Stephanie Geisler sa at velinformerte pasienter som står på oftere får vurdert behandlinger som ikke inngår i retningslinjene i Norge, mens leder for onkologisk forening, Stein Sundstrøm, sa at enkelte leger kan «forledes» til å prøve behandlinger som de ellers ikke ville prøvd. Kaasa er uenig i at det er forskjell på folk i norsk helsevesen.

- Pasientmedvirkning er en viktig del av pasientforløpet. Alle pasienter skal få medvirke akkurat like mye, uansett hvem de er, hvor de bor eller hva de har i inntekt, sier Kaasa.

Samme utfall

Pasientforløpet skal være individuelt tilpasset og bli lagd av et tverrfaglig team.

- Teamet skal møtes jevnlig. Det er svært krevende, men det må til. De klare rammene for pasientforløpet gjør at de som ønsker stor grad av medvirkning får dette, sier Kaasa.

- Kommer ikke de som er i stand til å tilegne seg kunnskap lengst fordi de kan mer og vet mer om mulighetene sine?

- Diskusjonene kan bli annerledes, men jeg er rimelig sikker på at utfallet i store trekk blir de samme, sier Kaasa.

Mye har skjedd med pasientmedvirkningen i Norge på 20 år, hevder han:

- Graden av medbestemmelse økt radikalt. Større åpenhet i samfunnet og at folk flest er mer opplyste er to av grunnene. Vi jobber for at alle skal få valg når det kommer til behandling, og at de skal være med å velge.

Enkelte tar større risiko

Kaasa sier det ofte er store forskjeller på ressurssvake og -sterke før de kommer til sykehus:

- De såkalte ressurssvake går jevnt over til lege med sine plager senere enn andre. De har gjerne en annen helseadferd i tillegg. Men når de kommer til sykehus, i alle fall ved St. Olavs Hospital, blir alle behandlet likt. Likeverd er selve prinsippet i norsk helsevesen, og for så vidt i store deler av Europa.

Pasientforløpet åpner imidlertid for at enkelte kan ta en større risiko enn andre.

- Noen har et stort kontrollbehov og er villige til å ta stor risiko. Mange vil delta i kliniske studier som vi ikke vet utfallet av. Det er viktig at mange pasienter ønsker det, fordi det bidrar til bedre behandling på sikt. Vi er på tilbudssiden, men utover kliniske studier vil vår behandling være basert på forksningsresultater og nasjonale retningslinjer. Vi sier nei til behandling når vi mener sannsynligheten for negative konsekvenser er større enn gevinstene, sier Kaasa.