En aggressiv, lokal behandling av svulst i lunge og hjerne reddet trolig livet til Terje Roll Danielsen. Fagfolk ved St. Olavs Hospital tror flere kan leve lenger, dersom behandlingsmetoden blir en del av retningslinjene for kreftbehandling i Norge.
I dag er behandlingsformen regnet som uvanlig både i Norge og i Europa for øvrig.
Mål om årlige oppdateringer
Helsedirektoratet har som mål at retningslinjer for kreft skal oppdateres årlig – alternativt oftere ved behov. Anne Hafstad, prosjektleder i spesialisthelsedivisjonen i Helsedirektoratet, vil ikke spekulere i om aggressiv, kurativ behandling skal bli en standard for lungekreftpasienter i Norge.
- Helsedirektoratet vil ikke vurdere enkeltbehandlinger på sparket. Som med all ny behandling, må denne behandlingsmetoden vurderes og drøftes før den kan bli standardbehandling i de nasjonale retningslinjene, sier Hafstad i en e-post til Adresseavisen.
Det er faggruppen for lungekreft som står for en slik drøfting.
- Er det snakk om helt nye behandlingsmetoder kan det også være aktuelt å få vurdert metoden i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialhelsetjenesten, sier Hafstad.
Trenger flere studier
Fagfolk ved St. Olavs Hospital og Haukeland sykehus i Bergen har samarbeidet om studien som ble ferdigstilt i mai. De gikk gjennom pasientjournalene til alle som fikk diagnosen lungekreft med spredning til hjernen i Midt-Norge mellom 2006 og 2014.
Terje Roll Danielsen fikk hissig kreft: «Dere kan bare glemme stråling - svulstene skal vekk»
De fant ut at pasienter som fikk cellegift og/eller stråling hadde null prosent overlevelse etter tre år. Pasienter som fikk operasjoner hadde derimot 30 prosent overlevelse etter tre år.
- Langt mer enn denne studien må til før vi kan konkludere med at behandlingsformen kan redde liv, sier Stein Sundstrøm, overlege ved St. Olavs Hospital og leder i Norsk Onkologisk forening.
Han har selv ikke bidratt i studien.
Maria er født med arvelig kreftgen - Fjernet brystene som 26-åring
- Umulig å gjennomføre
Sundstrøm sier en randomisert studie må ligge til grunn før man kan konkludere. En slik randomisert studie deler pasientgruppen i to, hvor den ene gruppen i dette tilfellet vil få standardbehandling med cellegift og/eller stråling. Den andre gruppen vil få operasjon.
- En slik studie vil imidlertid være umulig å gjennomføre, fordi pasienter neppe vil gå med på å trekke lodd om å få operasjon eller ikke, sier Sundstrøm.
Tror fire ganger flere vil overleve lungekreft
Stor risiko
Også kreftlege Stephanie Geisler sier at en studie som ser tilbake ikke er nok for å konkludere.
- Kanskje kan behandlingen de viser til bli en standard i fremtiden, men da må man gjøre flere kliniske forsøk som viser at overlevelsen øker betydelig, sier Geisler, som jobber ved Aleris i Oslo.
- Det gir håp for pasienter og pårørende
Geisler er klar på at langt fra alle pasienter med lungekreft og spredning vil være tjent med operasjonen selv om nye kliniske forsøk på sikt kan føre til at retningslinjene endres.
- Inngrepene, både i lunge og hjerne, vil fortsatt være omfattende og forbundet med stor risiko. Derfor må fordeler og ulemper for den enkelte pasient vurderes nøye, understreker hun.