Nå vil advokat Elling André Lillefuhr bringe den inn for Sivilombudsmannen.
Saken har også vært til behandling hos Fylkesmannen, som stadfester at det ikke skal føres tilsyn fordi det ikke er avdekket ulovligheter i forbindelse med Trondheim kommunes godkjenning av Sameiet Vannkanten, som består av 70 leiligheter, fordelt på tre blokker. Beboerne fikk ved overtakelse i mai 2013 tildelt en parkeringsplass i felles p-kjeller. Ranheimsfjæra Utbyggingsselskap (RU) var byggherre. Utførende entreprenør var Skanska, mens arkitekt for prosjektet var Solem Arkitektur AS.
Får erstatning for trange garasjeplasser
Beboerne oppdaget snart at de aller fleste oppstillingsplassene var så trange at de hadde problemer med å komme seg inn og ut av bilene. Da sameiet ikke nådde frem med klagene overfor RU, stevnet 67 beboere utbyggingsselskapet for retten. Sør-Trøndelag tingrett kom til at beboerne, med unntak for én, hadde reklamert for sent og frifant RU.
Beboerne anket til Frostating lagmannsrett, som ga dem medhold. Utbyggers anke til Høyesterett er avvist.
Får prisavslag
28 seksjonseiere får et prisavslag på 150 000 kroner for hver oppstillingsplass, mens ni har krav på 100 000 kroner i prisavslag. I tillegg ble saksøkerne tilkjent sakskostnader på til sammen 1,6 millioner kroner. Hovedtemaet i søksmålet har vært utbedring av garasjeplassene og prisavslag. Seksjonseiernes prinsipale påstand om bredden på p-plassene førte ikke frem, heller ikke påstanden om utbedring vant de frem med.
Beboerne krevde at p-plassene skulle utbedres til minimum 250 cm effektiv bredde, og med 50 cm fri åpning på hver side til å åpne bildører. Ved vegg skulle bredden være 280 cm. RU hevdet at utbedringene ville ha kostet 40 millioner kroner.
Beboerne tapte i retten om trange parkeringsplasser
P-kjelleren rommer 205 biler, av disse er 72 tilknyttet Sameiet Vannkanten. Bredden varierer fra 2,22 til 2,40 meter. Trondheim kommune anbefaler en minimumsbredde på 2,50 meter.
Advokat Lillefuhr i Legal Consult, som representerer saksøkerne og selv seksjonseier, forteller at Fylkesmannen stadfester at det ikke skal føres tilsyn fordi det ikke er avdekket ulovligheter. Samtidig har Fylkesmannen kommet til at kommunen bør foreta en ny vurdering av om parkeringsplassene er i samsvar med regelverket. Dette fordi en rekke av plassene synes å være i strid med funksjonskravet i teknisk forskrift, og i så fall skal kommunen følge opp saken.
En selvmotsigelse
- Avgjørelsen er etter min vurdering til dels selvmotsigende, sier Lillefuhr. Han legger til at vedtaket er vanskelig å forstå all den stund Fylkesmannen går langt i å legge til grunn at det er brudd på plan- og bygningsloven, noe som gjør at det er plikt til å føre tilsyn. Likevel legges kommunens vurdering til grunn og at kommunen ikke har avdekket ulovligheter.
Dom om trange p-plasser ankes
Lillefuhr forteller at det er reist varsel om søksmål fra ytterligere 31 seksjonseiere mot RU om utbedring av p-plassene eller prisavslag. Dette gjelder boliger som ble innflyttet 2014 – 2017. Også overfor disse påstår RU at det ikke hefter noen mangler ved p-plassene. Partene er enige om at fristen for foreldelse er satt til tidligst 1. januar 2019.
Lillefuhr representerer ikke de 31 nye. Overfor de seksjonseierne han i ivaretar interessene til anbefaler han at saken bringes inn for Sivilombudsmannen for å få vurdert om det foreligger mer enn uvesentlige brudd på plan- og bygningsloven og dermed krav om tilsyn.
Opp for bystyret
Saken om p-plassene på Ranheim ble for øvrig brakt inn for bystyret torsdag av Svein Otto Nilsen (PP) og Tom Chr. Lindvåg (Ap). Den har også vært behandlet i finans- og næringskomiteen. Det ble i bystyret stilt spørsmål til rådmannen om kommunen har myndighet til å regulere størrelsen på private p-plasser og hvilke muligheter har kommunen til å foreta en «ulovlighetsoppfølging», i og med at foreligger en rettskraftig dom.
Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen sier kommunen som planmyndighet har myndighet til å detaljregulere antall p-plasser, men kommunen kan ikke regulere størrelsen på p-plassene. Han har i den forbindelse spurt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om hvordan bygningsmyndighetene skal forholde seg i dette spørsmålet, men ennå ikke fått svar.
Rettskraftig dom om trange parkeringsplasser
Lagmannsretten kom til at p-plassene var bygd i strid med offentlige krav. På den bakgrunn har beboerne krevd at byggesakskontoret følger opp med tilsyn og pålegg, men det har kommunen nektet. Beboerne har ikke akseptert kommunens avslag og klaget. Etter at beboerne ikke har fått medhold hos Fylkesmannen, gjenstår Sivilombudsmannen.