Vil ha bedre rettsvern for barn og unge i familievoldssaker

- Å bli utsatt for fysisk og psykisk vold i ti år setter sine spor. Jeg ble ikke den personen jeg egentlig skulle være. I stedet ble jeg en drittunge som alltid gjorde det man ikke skulle gjøre, forteller en ungdom fra podiet i Liv Ullmann-salen på Nova kino i Trondheim.

Flere hundre fagfolk i Trøndelag innen barnevern, politi og helse- og rettsvesen samt forskere og ansatte ved utdanningsinstitusjoner får høre åtte ungdommer i alderen 16 til 22 år fortelle fra sine egne liv og gi råd til fagfolkene.

Fortellinger om opplevelser av vold i nære relasjoner og hvordan de har opplevd møtet med barnevern, politi og rettsapparat, gjør et sterkt inntrykk.

Bakgrunnen er fagdagen «Klokhet mot vold», Fra skam og offerrolle – til åpenhet og muligheter, i regi av Barnevernvakta i Trondheim og Forandringsfabrikken,

Opplevelsene og erfaringene til 200–250 barn og unge fra hele landet, skal hjelpe fagfolk i hjelpeapparat, skoler, barnehager, politi og rettsvesen til å møte barn og unge på en bedre måte.

Flere tusen barn og unge i Norge blir årlig utsatt for grov vold fra foreldrene sine eller er vitne til vold mellom foreldrene sine.

Tall fra 2015 fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at seks prosent av barn og unge i Norge har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldre, mens åtte prosent har erfart vold i nære relasjoner.

- Fare for rettssikkerheten hvis meddommere blir hengt ut

Sminket på seg blåmerke etter at hun varslet politiet om familievold

- Lytt til barnas kunnskaper

- Hvis vi vil vite hvordan vi kan hjelpe barn som lever med vold i familien, så må vi spørre barna selv. Barn og unge har en unik kompetanse ut fra det de har opplevd. De beskriver virkeligheten slik de opplever den, og gir råd til forandring, sier trondhjemmer og leder Marit Sanner i Forandringsfabrikken.

- Vi spør barn og unge hva som skal til for at de skal tørre å fortelle, hva de tenker vold er og hva de trenger når de opplever vold hjemme. Budskapet fra de unge blir løftet ut i det offentlige rom. De får selv utforme og formidle råd til samfunnet og forslag til tiltak, for å bidra til mindre vold. Vi ønsker å bidra til at flest mulig barn og unge som opplever vold og overgrep i Norge får best mulig hjelp og økt rettssikkerhet.

Lytt til barnas kunnskap, det er de som er «proffene», oppfordrer Sanner.

De åtte ungdommene, som av hensyn til seg selv og familien, bare presenterte seg med fornavn og alder, forteller fra sin egen oppvekst.

Ungdommene setter også ord på opplevelser og følelser knyttet til anmeldelser, avhør, taushetsplikt og rettssikkerhet.

Vil endre innsynsretten

Ungdommene i Forandringsfabrikken krever endringer i lovverket i bruken av innsynsrett.

I dag har foreldre automatisk innsynsrett i alle saksdokumenter i en barnevernssak og kan lese alt det barnet har sagt om sine opplevelser i hjemmet.

Ungdommene vil endre lovverket og krever at loven gir barnevernet mulighet til å bare dele informasjon med foreldrene, som barna føler det er trygt å dele.

- Det tok mange år før jeg fikk vite at alt det jeg hadde fortalte voksne i hjelpeapparatet, sto i papirene mine. Da snakker vi ikke om barnevern, men om foreldrevern. Det må det bli en slutt på, sier Alexander (22), som mener at hensynet til barna må stå i sentrum.

Slutt å snakke om adferd

Ungdommene er opptatt av bruken av ord og begreper i barnevernet og mener ord som tilsynsfører, adferd, avlastning og saksbehandler må bort fordi det stigmatiserer dem som må bruke disse ordene.

På fagdagen tirsdag ble nettopp ordet «adferd» viet oppmerksomhet.

- Hadde noen skjønt hvordan jeg hadde det, hadde jeg sluppet diagnoser og fokuset på «adferd». Jeg har vært på mange adferdsbehandlinger. Men det handlet ikke om adferd, men om hvordan det vonde inne i meg kom ut. «Adferd» er et språk for å fortelle at noe gjør vondt. Tenkningen om å fjerne adferden i stedet for å jobbe med grunnene til at vi bruker det språket, må bort, sa Alexander, mens andre av ungdommene oppfordret om å «finn årsakene til at et barn eller en ungdom har det vanskelig, ikke still diagnosen».

- Jeg skadet meg selv for å vise at jeg hadde det vanskelig. Det nyttet ikke å ta fra meg kniven. Jeg hadde det fortsatt like vondt, fortalte Lulu (16).

Vold: Vet ikke hva voksne har lov til

Av ungdommenes fortellinger gikk det fram at barn ikke vet hva de voksne har lov til og ikke. De vet ikke hva vold er og tror at det de opplever er det normale.

Rådet fra ungdommen er at alle barn må få kunnskap om hva voksne har lov til og om hva vold er, helst allerede i barnehagen.

Et hovedråd fra ungdommene til voksne som er i kontakt med sårbare barn og ungdom, er å møte barnet med mye kjærlighet og vise at man bryr seg. «Proffene» påpekte også at de som snakker med og avhører barna gjerne må vise følelser når de hører historiene. De trenger ikke gå på bakrommet for å gråte.

Lovise 18 år: – Voksne må være trygge og varme. Jeg må se at de bryr seg om meg. På øyne, smil og kroppsspråk ser man det veldig fort.

Kristine 18 år: – Å vise følelser skader aldri.

Avhør og anmeldelser

Tilrettelagte avhør av barn på Barnehusene og anmeldelser i barnevernssaker var to andre tema som også ble berørt av ungdommene.

Under dialogen på podiet kom det fram forslag om å ta med en trygghetsperson under avhørene på barnehusene, mens andre ønsket avhørslokaler som ga større trygghet.

Ungdommene oppfordret fagfolkene innen barnevern og politi om ikke å ta beslutninger om anmeldelser uten at barna får være og bestemme.

Fredrik 19 år: – Anmeldelsen kan føre til beslutninger som påvirker resten av livet mitt.

Ida 16 år- Snakk med barnet før noen blir anmeldt.