I Trondheim sitter landets fremste eksperter på klimaforskning. De mener at krisen som kloden står overfor bare kan løses gjennomen betydelig større satsing på forskning på alternativ energi og klimatiltak. På mange måter er det langt viktigere enn den innsatsen vanlige folk kan gjøre.Teknologene vil forske på alternativ energi i et langt større tempo enn i dag. Problemet med forskning er som alltid penger. Det er for lite panikk i klimaspørsmålet til at pengene renner inn i samme strie strøm som på 70-tallet. Panikken grep den vestlige verden i 1973 da bilene måtte stå helt stille noen få helger og kong Olav tok trikken. Bensinen ble ikke bare dyr, den ble nesten helt borte. Oljen ble gjort til et politisk instrumentfor de oljeeksporterende landene (OPEC) som hevet prisen dramatisk ved å stramme til produksjonen og innføre eksportsanksjoner.
De neste årene doblet verden sin forskning på energi. Så roet den politiske situasjonen seg, og vi fikk pumpet opp nok olje til den vestlige verden. Krisestemningen ble gradvis borte og i 2004 var både offentlig og privat energiforskning på omtrent samme nivå om i 1974.I dag må det trolig en ny vekker på linje med oljekrisen før forskningsmidlene renner inn så fort som teknologene ønsker.
Tror på elbilen
Landets fremste hjerner innenfor klimateknologi er samlet i et lite møterom på Enovas kontorer i Trondheim. Grafer som viser verdens utfordring med å få ned utslippene av drivhusgasser ligger hulter til bulter med offentlige klimarapporter fra inn- og utland. Men det første de setter i gang med er småkrangling om hvilken effekt man kan hente ut av en liter bensin i forhold til effekten av en elektrisk bil.- Elbilen blir viktig for å føre Norge nedover på listen over land som slipper ut CO2. Norge er perfekt for dette formålet, siden vi kan lade batteriene med fornybar vannkraft, sier Sverre Aam, administrerende direktør ved Sintef Energiforskning. Han var også med i Lavutslippsutvalget som la frem rapporten «Et klimavennlig Norge» i 2006.
Så hurtig som mulig
- Jo fortere vi kan kutte ned på CO{-2}-utslippene, jo bedre er det for atmosfæren. Men det kan også gi dårligere langtidseffekt å implementere teknologi som ikke er ferdig, sier Fridtjof Unander, administrerende direktør i Enova. Han har også jobbet ti år ved det Internasjonale Energibyrået i Paris (IE), blant annet som divisjonssjef for deres Energy Technology Policy Division. Unander var engasjert i forberedelsene til G8-toppmøtet iSkottland i 2005. Den gang hadde ikke George Bush tatt ordet «menneskeskapt» i sin munn om klimaendringene. Verdensbanken ogIEA ble dratt inn av den britiske statsministeren Tony Blair for å få USA på banen.Resultatet av toppmøtet ble en «action plan» som skulle utrede ulike tiltak som effektivt kan gi reduserte klimautslipp. Unander fikk hovedansvaret for å produsere en omfattende studie til det neste G8-toppmøtet i St. Petersburg i 2006. Denne viste at mye kan oppnås med kjent teknologi.
- Vi må endre måten vi lever på
Enorme kutt
Norge slapp i 2002 ut om lag 11 tonn karbondioksid (CO2) per innbygger, inkludert industriens utslipp. USA tilhører de aller verste med nesten 20 tonn, mens verdens gjennomsnittlige utslipp den gang lå på nesten fire tonn per hode. Det som regnes som et bærekraftig nivå i fremtiden er kunett tonn i gjennomsnitt per innbygger - slik som i Guatemala og Yemen. Siden 2002 har alle land økt sine utslipp betydelig. Selv de siste tre årene - etter at verden virkelig fikk øynene opp for at klimaforandringene kan være menneskeskapte - har utslippene fortsatt å gå i taket. Her ligger også en av hovedutfordringene. Store deler av verden skal ha sin velfortjente del av den velstandsutviklingen som Norge og andre vestlige land har hatt.Det vil kreve enormt mye energi når kloden får dobbelt så mange innbyggere, og når stadig flere skal øke forbruket.- Kina øker produksjonen av kraft hvert år med om lag det dobbelte av hele den norske kraftproduksjonen og det meste skjerved bygging av nye kullkraftverk. Det tilsvarer økte CO2-utslipp på størrelse med 140 Kårstø-anlegg (gasskraft) i året, sier Nils A. Røkke, direktør for gassteknologi i Sintef. Blant «grønne» anlegg for kraftproduksjon popper det opp nye kjernekraftverk, men også en god del fornybart som vann-, vind- og biokraft. Likevel er kjernekraft også viktig i en verden som skal kutte sine CO2-utslipp drastisk.
Alt er ikke nok
All kjent og tilgjengelig teknologi er ikke nok til å få de norske utslippene helt ned mot ti prosent av dagens.Lavutslippsutvalget la frem en plan som viser hvordan vi kan klare 80 prosent kutt innen år 2050. Det innebærer full CO2-fangst ved våre fremtidige gasskraftverk, elektrifisering av norsk oljesokkel, metangassinnsamling i landbruket, privat energieffektivisering og overgang til biobrensel samt at kjøretøy og fartøy går på biodrivstoff, lavt eller null utslipp.- Er det mulig?- Klart det er mulig. Norge må sitte fremst når det gjelder å utvikle ny teknologi slik at andre land kan ta den i bruk når den er klar. Vi må regne med tilbakeslag, men det er viktig at vi av alle land fortsetter på mange fronter, sier Røkke.I laboratoriene på Gløshaugen står det miniversjoner av gassturbiner, det forskes på hvordan man lager biodrivstoff av trefiber og det nyeste tilskuddet er et lite pilotanlegg for fangst av CO2 ved hjelp av såkalt Chemical Looping Combustion eller på godt norsk - kjemisk sirkulasjonsforbrenning.- Prosessen virker lovende, og vi skal bygge en større modell av denne. Men jeg tror ikke denne type prosess vil være kommersiell før om ti -femten år.- Hva er viktigst for dere akkurat nå?- Alt er viktig nå. Solceller, vindmøller, bioenergi,kjernekraft, mikrokraftanlegg, CO2-fangst. Det er også et paradoks at vi i Norge er enige om at vi ikke skal bygge ut mer vannkraft, mens vi mener det er greit å ta i bruk gasskraft, sier Røkke.- Dette er ikke tiden for dogmer og kjepphester. Vi må diskutere alle løsninger, alt passer ikke for alle land naturligvis. Sintef-ledelsen er også glad for at klimaforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre inneholder så mange av deres tanker.- Det imøtekommer mye av det vi er opptatt av, smiler Røkke.
Vil bruke 23 mrd.
- Nå skjer det mye. Mange land øker sin forskning innenfor energi dramatisk, men jeg er ikke sikker på at det er noen krisestemning. Egentlig skal vi bare gjøre det samme som på 70-tallet. Først når vi dobler innsatsen på forskning på alle typer energi de neste ti årene tar vi trusselen på alvor, sier Sverre Aam.Han vil helst at Norge skal bruke én prosent av brutto nasjonalprodukt til å takle klimautfordringene, Det tilsvarte om lag 23 milliarder kroner i 2007 og ville betydd en voldsom økning for alle som forsker innenfor fagfeltet.- Én prosent er ikke veldig mye for et land som Norge, som har blitt steinrik på å pumpe opp gass og olje og som burde ta et større ansvar for forskning og utvikling. Likevel er det lett å forstå at mange politikere sliter når de må prioritere dette mot for eksempel tiltak i eldreomsorgen, sier Aam.Én prosent vil ifølge Aam også være nok til at Norge kan kutte utslippene av klimagasser med 80 prosent innen år 2050. I tillegg kommer effekten av å drive intens forskning i et tiår eller to.Selv om ingen av teknologene vil forskuttere noen revolusjon eller et paradigmeskifte innenfor teknologien, ser de ikke bort fra uventede funn.- Vi kan ikke kun satse på dramatiske gjennombrudd. Økt forskningsaktivitet vil være viktig, men samtidig må vi være opptatt av å implementere de løsningene som allerede finnes, sier Unander.Teknologene har kanskje ikke alle svarene på hvordan vi kan løse utfordringen, men de har mange. Og de stiller ubehageligspørsmål. Unander mener vi bare har to valg.
- Enten å endre vår livsstil, noe som også innebærer at vi måredusere vårt behov for energi, eller vi må utvikle og ta i bruk teknologiske løsninger. Jeg er sikker på at vi må søke til teknologialternativet.Rundt to tredjedeler av veksten i verden vil skje i dagens utviklingsland. De fleste skal fyre under velstanden med kull som det finnes rikelig av og som vil være der lenge etter at oljen er slutt. Overføring av teknologi kan dermed bli minst like viktig i nær fremtid som det vi tradisjonelt oppfatter som u-hjelp.- En rekke fattige land er nødt til å ha økonomisk vekst. Da må det også finnes teknologi tilgjengelig. Dette er land som ikke kan kutte i noe som helst, og som kanskje skal ha vekst alle de neste 50 årene, sier han.
Enormt marked
- Særlig vil løsninger som sikrer effektiv bruk av energi være viktig i raskt voksende økonomier. Energieffektivisering gir itillegg til reduserte utslipp også redusert behov for å bygge ut dyr energiproduksjon, påpeker Unander.Andre land som satser tungt på forskning innenfor alternativ energi kan komme til å ta seg godt betalt for det. - Klimavennlig teknologi vil uten tvil bli et enormt marked i fremtiden, sier Unander.Teknologer hadde gjerne sett at klimaforskningen var ledet globalt og ikke ut fra ulike lands tilfeldige støtteordninger.- I dag har Tyskland tatt et globalt ansvar for forskning på solenergi på grunn av at statlige subsidier gjør det mulig. Dette burde jo heller vært gjort i Italia, Spania eller Marokko, der de har helt andre forutsetninger for sol, sier Sverre Aam.- Men for all del - det er veldig bra at Tyskland har tatt dette ansvaret.
Kostnader uansett
Å være først i teknologiløypa medfører store kostnader. I dag er dette stort sett kjente størrelser. Man vet mye om kostnadene ved å bygge fangstanlegg for karbondioksid, hvordan en bilmotor kan bruke hydrogengass eller gå på elektrisitet og hvordan et boligfelt kan bli varmet opp kun ved hjelp av bioenergi. Det vi ikke kjenner er prislappen for å unnlate å gjøre noe.- Jorda fikser klimaendringene. De har vært mye større før, men mennesket får problemer. Vi har bygd våre systemer rundt atklimaet er konstant og har ikke tatt høyde for endringer i temperatur, nedbør, havnivå, vann og luftstrømninger sier Røkke.Han vil symbolpolitikken til livs for å starte der det virkelig trengs. Det nytter lite å legge på en tiøring per liter på bensinen eller gjøre det noen ganger dyrere å fly på ferie til Italia så lenge kraftproduksjonen og den store transportsektoren er de virkelig store utslippskildene. Starten må skje der det monner mest.- Vi kan heller ikke fortsette å sette opp sammenligninger for kostnaden ved produksjon av for eksempel gasskraft med rensing opp mot samme produksjon uten rensing. Det blir meningsløst.Ville du drukket et glass vann som ikke er renset? Det er faktisk det vi sammenligner. Prisen for et glass urenset vann er egentlig uinteressant.