I går uttalte den svenske riksdagspolitikeren, Allan Widman fra partiet Liberalerna, at det trolig er en sammenheng mellom den russiske rakettbåten i Østersjøen og de 330 amerikanske soldatene som skal stasjoneres på Værnes.

Dette er tidligere forsvarssjef og nå forsker på Forsvarets forskningsinstitutt, Sverre Diesen, ikke enig i.

- Nei, det anser jeg for å være helt usannsynlig. Dette er fartøyer som kommer fra en deployering til Middelhavet og som trolig er på vei til et av Østersjøflåtens verft for planlagt nødvendig vedlikehold.

Heller ikke førsteamanuensis og dekan ved Luftkrigsskolen, Karl Erik Haug, tror på det.

- Nei, jeg tror ikke det er noen sammenheng. Russerne flytter på en strategisk ressurs med en rekkevidde som vel dekker det meste av Europa. Denne flyttingen har nok vært planlagt en tid og må etter all sannsynlighet plasseres inn i en helt annen kontekst enn at drøyt 300 amerikanere har tenkt å øve på Værnes. Hvorfor de flytter denne ressursen har jeg imidlertid ingen begrep om, utover at det passer inn i et mønster av russisk opprustning og det forhold at de stadig oftere «viser muskler». Dette bekymrer jo også nabolandene i Østersjøregionen, uttaler Haug.

Ingen base

Etter at regjeringen mandag sa ja til å utstasjonere amerikanske soldater på Værnes, har mange hatt meninger om hva dette innebærer for norsk forsvarspolitikk. Adresseavisen har spurt den tidligere forsvarssjefen om han kan gi sin vurdering av hva som skjer.

- Det er ulike vurderinger av hvorvidt denne rotasjonsbaserte øvingsordningen med 335 soldaer fra US Marine Corps på Værnes er et brudd, en justering eller innenfor den norske basepolitikken. Har du et synspunkt på dette, og i fall det kan vurderes som en endring av basepolitikken, er dette et problem?

- Det dreier seg for det første om en meget liten styrke. Den skal rotere langt oftere enn det vi forbinder med permanent basering av styrker, og skal forlegges i en norsk leir og ikke i sitt eget etablissement under amerikansk bevoktning og så videre – så, nei, dette er ingen amerikansk base i noen rimelig tolkning av ordet. Når det er sagt skal vi dessuten huske at det er opp til regjeringen nettopp å definere eller tolke basepolitikken til enhver tid, det er det som gjør den til et fleksibelt sikkerhetspolitisk instrument, skriver Diesen på mail til Adresseavisen.

Øving eller utplassering?

- Må dette sees på som ren øvingsaktivitet, eller har dette også er karakter av en slags utplassering, slik du ser det?

- Dette må trygt kunne kalles en ren øvingsaktivitet. Bortsett fra at mannskapene vil rotere, vil ikke en så liten avdeling representere noen slagkraft som rettferdiggjør begrepet base, mener Diesen.

- Amerikanerne er i Norge med på ulike øvelser og styrker hele tiden. Hvorfor er det, tilsynelatende, viktig for amerikanerne å være her over en lengre periode?

- Militære operasjoner i Norge er på grunn av natur og klima annerledes enn det Marinekorpset møter i sin daglige tjeneste andre steder i verden. Derfor er det viktig for dem å bygge opp en kadre av soldater som har denne kompetansen, og som kan brukes som instruktører og rådgivere i en eventuell større deployering til Norge, ifølge Diesen.

Projisere makt

- Hvorfor er det viktig for Norge å si ja til dette?

- Fordi USA, og særlig Marinekorpset med sine forhåndslagre her og sin kapasitet til å projisere makt over havet til Norge i en gitt situasjon, er vår største og viktigste allierte, som vi i så fall vil være helt avhengige av.

- Bidrar dette til å øke konfliktnivået i vårt og Natos forhold til Russland?

- Jeg vil si nei, 330 amerikanere i Trøndelag skremmer selvfølgelig ikke russerne. Men ikke dermed sagt at de ikke vil si at det forundrer eller irriterer dem, de ville jo være dumme hvis de lot en slik anledning gå fra seg til å skape uenighet og splid om sikkerhetspolitikken i et Nato-land.

Sverre Diesen Foto: Åserud, Lise, NTB scanpix